Høringsuttalelser fra Språkrådet

Undervisning på norsk ved universitetene

I en høringsuttalelse av 10.12.01 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går Norsk språkråd mot å ta ut av universitetsloven regelen om at undervisningsspråket ved universitetene og de statlige høgskolene til vanlig skal være norsk. I stedet for å oppheve regelen bør en supplere den med et krav som sikrer forsvarlige tilbud om undervisning på andre språk enn norsk der det er behov for det, skriver Språkrådet.

I uttalelsen skriver Språkrådet at bestemmelsen om at undervisningsspråket til vanlig skal være norsk, i sin tid ble tatt inn i universitetsloven på grunn av enkelte meldinger om overgang til engelsk som undervisningsspråk. Siden den nye universitetsloven ble vedtatt i 1995, har bruken av engelsk som undervisningsspråk trolig økt, skriver Språkrådet i høringsuttalelsen.

Språkrådet har forståelse for at høyere utdanning i Norge åpner for samarbeid med utlandet, og at det gis utvidede tilbud til studenter og stipendiater med ikke-skandinavisk morsmål. Rådet er videre enig i at fagfolk fra land utenfor Norden engasjeres som lærerkrefter, og at norske lærere og studenter skoleres i internasjonale fagspråk som engelsk. Hovedspråket i høyere utdanning bør likevel fortsatt av mange grunner være norsk. Det dreier seg blant annet om utdanningens tilgjengelighet, om rett til deltaking, informasjon og innsyn, og om nødvendig begrepsutvikling og kompetanseoppbygging på norsk. Språkrådet mener også at undervisning på norsk har klare pedagogiske fordeler, særlig i den innledende delen av studiet. Oppheves bestemmelsen om norsk som det vanlige undervisningsspråket, gjør man det vanskeligere å ivareta disse hensynene.

I Ot.prp. nr. 40 (2001–2002), som ble lagt fram 15. mars 2002, går departementet inn for å stryke bestemmelsen.

Gradsbenevnelser i norsk høyere utdanning

I St.meld. nr. 27 Gjør din plikt – krev din rett våren 2001 videreførte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet de engelske benevnelsene for lavere og høyere universitets- og høyskole- grad som var brukt i utredningen om høyere utdanning fra Mjøs-utvalget. På en tidligere forespørsel fra departementet hadde Språkrådet imidlertid tilrådd de norske benevnelsene kandidat og magister for bachelor og master. I brev av 23.5.01 til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen pekte Språkrådet på at når de latinske gradsbetegnelsene er blitt nasjonalisert i det engelske språkområdet, bør også vi hevde vår språklige kultur i stedet for å underkaste oss den engelske. Ut fra offisiell norsk språkpolitikk som er å styrke norsk i samfunns- og næringsliv, pekte Språkrådet på at blir vanskelig å argumentere for norske stillingsbetegnelser i næringslivet dersom staten selv skulle lovfeste engelskspråklige gradstitler. Det vil føre til at morsmålet taper terreng for engelsk på enda ett område. Men Språkrådet har forståelse for at bachelor og master, om det skulle bli felles internasjonale benevnelser for lavere og høyere grad, blir brukt når norske vitnemål oversettes, eller når nordmenn søker arbeid i utlandet.

Innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke (norsk og samisk)

Norsk språkråd uttalte seg i brev av 24.8.01 om høringsnotatet «Forslag om endring av inndelingsnavneloven – innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke (norsk og samisk)», der Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår å justere inndelingsnavneloven slik at navnet på Finnmark fylke endres til Finnmark-Finnmárku, altså med en norsk og en samisk navnedel. Forslaget går ut på at denne toleddede formen skal være den riktige på både norsk og samisk, og er en videreføring av fem tidligere vedtak om «tospråklige navn» på kommuner i Finnmark og Troms, gjort ved kongelig resolusjon etter kommuneloven § 3 i årene 1987–94.

I høringsuttalelsen går Språkrådet imot forslaget og skriver blant annet:

«Språkrådet har tidligere også stilt seg kritisk til den navnsettingspraksisen som det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet innførte [...]. Begrunnelsen for vårt standpunkt både den gang og nå er kort oppsummert at slike navn bryter med viktige prinsipper for navngiving i så vel norsk som samisk, at de er helt uten tradisjon, og at de er vanskelige å bruke i praksis på begge språkene.[---].

Vi er kjent med at også Sametinget stiller seg kritisk til forslaget om nytt navn på Finnmark fylke. Tidligere har Norsk språkråd og det daværende Samisk språkråd, nå Sametingets språkavdeling, stått sammen om å kritisere administrative navn av den typen det her er tale om. [---]»

Språkrådet går altså inn for at navnet Finnmark fylke ikke endres, men mener at det i tillegg bør innføres en korrekt samisk navneform som likestilles med den norske. Språkrådet viser i sin uttalelse til faglitteratur som underbygger rådets syn, og skriver at «også Norsk språkråd støtter tiltak for å synliggjøre samisk. Men den synliggjøringen bør skje på andre måter og ikke slik at den bryter med både norsk og samisk språk- og navnetradisjon, hvis den skal bidra til å styrke og ikke svekke samisk språk i det lange løp».