Kartlegging av voksnes leseferdigheter

AV EGIL GABRIELSEN

Datainnsamlingen i et prosjekt som tar sikte på å kartlegge leseferdigheten til nordmenn mellom 16 og 65 år, er nå avsluttet. Undersøkelsen er en del av et omfattende internasjonalt prosjekt, Second International Adult Literacy Survey (SIALS), som i denne omgang omfatter parallelle undersøkelser i til sammen 10 land. Tidligere er tilsvarende datainnsamlinger gjennomført i 12 andre land, og dette betyr at en høsten 1999 vil kunne presentere sammenlignbare data om voksnes leseferdigheter fra til sammen 21 land. Danmark, Finland og Sverige deltar også i undersøkelsen.

Den norske delen av prosjektet finansieres av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid med Kommunal- og arbeidsdepartementet og Arbeidsdirektoratet. Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger har fått det faglige koordineringsansvaret for prosjektet her i landet, men Statistisk sentralbyrå har gjennomført den omfattende datainnsamlingen.

Bakgrunnen for undersøkelsen

I vår del av verden mestrer de aller fleste lesekunsten i tradisjonell forstand, og denne undersøkelsen har derfor beveget seg utover spørsmålet om man er lesekyndig eller ikke lesekyndig. Fokus er satt på kvaliteten av den enkeltes leseferdighet, med bakgrunn i at kravene til leseferdighet er blitt skjerpet betydelig i vårt samfunn i løpet av de senere årene. Det forventes at vi skal kunne bearbeide og nyttiggjøre oss mange ulike typer av skriftlig informasjon både i arbeidsliv og fritid. Skal vi makte dette, er det nødvendig å holde leseferdigheten ved like og helst utvikle den.

Leseferdighet (engelsk literacy) er gitt en vid definisjon i SIALS-prosjektet:

«Literacy is using printed and written informatiom to function in society, to achieve one's goals and to develop one's knowledge and potential.»

Formålet med SIALS kan deles i tre. SIALS skal:

1. gi oss kunnskap om hvordan leseferdigheten fordeler seg i det enkelte lands voksne befolkning med hensyn til bakgrunnsvariabler som for eksempel alder, kjønn, utdannings- og yrkesbakgrunn. Dette kan igjen gi grunnlag for å sette inn tiltak overfor grupper av befolkningen som fungerer dårlig med hensyn til leseferdighet.
2. fokusere på leseferdighetens makroøkonomiske betydning i den forstand at leseferdighetsnivået vurderes som et viktig element i de deltakende industrilandenes økonomiske konkurranseevne og ikke minst omstillingsevne til for eksempel ny teknologi.
3. gi muligheter til å foreta internasjonale sammenlikninger av leseferdigheten i den voksne delen av befolkningen i 21 land.

Den norske undersøkelsen

I overkant av 5000 tilfeldig utvalgte personer i den aktuelle aldersgruppen har deltatt i den norske delen av undersøkelsen. Opplegget omfatter for det første et lengre bakgrunnsintervju, som blant annet fokuserer på utdannings- og språkbakgrunnen til intervjuobjektet. Andre hovedtema for intervjuet er vedkommendes jobbsituasjon i den siste treårsperioden og hvilke muligheter som er tilbudt og benyttet med hensyn til etterutdanning og annen kursvirksomhet. Intervjupersonenes leseaktivitet i jobbsammenheng og i privatlivet er også sentrale tema i intervjuet, som er gjennomført hjemme hos deltakerne.

Etter avsluttet intervju presenteres deltakerne for ulike leseoppgaver med det fellestrekk at de har tilknytning til situasjoner vi møter i dagliglivet. Leseoppgavene har forskjellig vanskegrad og skal måle funksjonell leseferdighet på tre nærmere definerte skalaer:

Prosaskalaen: Kunnskap og ferdighet til å forstå og bruke informasjon fra tekster som avisartikler av ulike slag, brosjyretekster og bruksanvisninger (sammenhengende tekst).

Dokumentskalaen: Kunnskap og ferdighet som er nødvendig for å lokalisere og anvende informasjon i ulike typer dokumenter og skjemaer, som jobbsøkingsskjema, innbetalingsblanketter, rutetabeller, kart, tabeller og grafiske framstillinger mv.

En kvantitativ skala: Kunnskap og ferdighet som kreves for å anvende aritmetiske operasjoner med utgangspunkt i tallstørrelser innlagt i ulike tekster, som for eksempel å fullføre utfyllingen av en bestillingsseddel eller beregne rentebeløpet på et lån i en avisannonse.

Kvalitetskravene til en internasjonal undersøkelse av denne typen må være strenge. Dette gjelder blant annet arbeidet med oversettelsen av det tekstmaterialet som deltakerne skal arbeide med, og det gjelder måten undersøkelsene gjennomføres på. For å sikre dette best mulig har alle deltakerlandene vært pålagt å gjennomføre en såkalt pilotundersøkelse før de fikk starte sin hovedundersøkelse. 300 personer har vært med i pilotundersøkelsen i Norge, som ble analysert i samband med Educational Testing Service i USA og Statistics i Canada. Det er disse instansene som koordinerer det internasjonale prosjektet, og som har hovedansvaret for å sikre kvaliteten i denne undersøkelsen. Metodeutviklingen har gått over flere år i USA og vurderes meget positivt av eksterne fagfolk som har analysert opplegget.

I Norge er det gjennomført både en bokmålsundersøkelse og en nynorskundersøkelse. Dette vil gi muligheter for å gjennomføre dataanalyser med utgangspunkt i den spesielle norske språksituasjonen. Svarprosenten har vært i overkant av hva som ble antatt «som mulig» for denne typen «besøk- hjemme-hos»-undersøkelser: 61 % for bokmålsundersøkelsen og 55 % for nynorskundersøkelsen.

Resultater

Vi er nå i ferd med å avslutte en omfattende skårings- og reskåringsprosess av det norske datamaterialet. Det er stilt strenge krav både for den nasjonale skåringen og for en ekstern reskåring i et annet deltakerland.

Dataanalysen for den ti-landsgruppen som Norge deltar i, vil etter planen bli gjennomført ved Educational Testing Service i perioden mars–mai. Det betyr forhåpentligvis at den internasjonale rapporten som vil inkludere sammenlignbare data fra alle de 21 landene, vil kunne legges fram mot slutten av 1999. Ingen av deltakerlandene har anledning til å presentere sine nasjonale resultater før den internasjonale rapporten er presentert.

Det betyr at vi fortsatt må basere oss på resultatene fra de 12 landene (Australia, Belgia, Canada, Irland, Nederland, New Zealand, Polen , Storbritannia, Sveits, Sverige, Tyskland og USA) som allerede har gjennomført opplegget. Disse rapportene vakte betydelig oppsikt, både ved presentasjonen i 1995 (7 land) og i 1997 (5 land). Prosjektrapportene viste interessante og betydelige forskjeller med hensyn til voksnes leseferdigheter i de ulike landene. Sverige var det landet som kom klart best ut i undersøkelsen, mens Polen synes å være det landet som har dårligst leseferdighet i den voksne befolkningen. Mens 6–7 % av de svenske deltakerne fungerte på det laveste av fem nærmere definerte leseferdighetsnivå, var tilsvarende tall ca. 40 % for den polske voksne befolkning. De andre 10 deltakerlandene har resultater mellom disse ytterpunktene, men med interessante forskjeller med hensyn til profiler når det gjelder leseferdighet i befolkningen.

Samlet ble det påvist at i gjennomsnitt 20 % av den voksne befolkningen i de aktuelle landene hadde en leseferdighet tilsvarende det laveste nivå. Det innebærer at de bare er i stand til å mestre enkel tekst og ikke kan nyttiggjøre seg viktige deler av den skriftlige informasjonen som omgir oss i hverdagen. Det var også oppsiktsvekkende at bare et lite mindretall av de svakeste leserne selv opplever at de har et leseproblem.

Den nevnte rapportene viser videre at det er en nær sammenheng mellom leseferdighet og sysselsetting. Personer som fungerer på det laveste nivået med hensyn til leseferdighet, viser seg å ha mellom 4 og 12 ganger så store sannsynlighet for arbeidsledighet som de som gjør det best på leseoppgavene. Arbeidsmarkedsetaten i de deltakende landene har, ikke overraskende, vist stor interesse for prosjektrapporten og for de tiltak som der anbefales for å bedre befolkningens leseferdighet.

Så langt hovedtendensene i resultatene fra de 12 landene som har gjennomført SIAL. Vi ser med forventning fram til å få presentere de norske resultatene og å vurdere disse i forhold til data fra andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Vi regner, som nevnt foran, at dette vil kunne skje i løpet av 1999.

-- Egil Gabrielsen er førstelektor ved Høgskolen i Stavanger og for tiden prosjektleder ved Senter for leseforskning. Han har arbeidd i sju år som høgskolelektor i pedagogikk og i ti år som undervisningsleder for allmennlærerutdanningen i Stavanger.