Leder: Fagspråk

Norsk språkråd gjennomgår nå nær 400 lærebøker i året. Det vil i gjennomsnitt si mer enn én per dag, helligdager ikke unntatt. Bøkene spenner over alle de linjer og fag som fins i skoleverket, og er en stor og interessant litteratur. Foruten å bidra til at det som står i bøkene, er forståelig (og ikke så sjelden at gale detaljer blir riktige), er det en oppgave for Språkrådet å medvirke til utviklingen av et norsk fagspråk. Her er mye ugjort. Mange bøker er fulle av en unorsk, særlig engelsk, terminologi som ikke sier norske elever noe som helst. De må i tilfelle lære slike ord ved først å lære det faglige innholdet av dem, mens det skulle være omvendt: Selve ordet burde gi en flygende start til å skjønne hva det står for. Det hjelper ikke stort å oversette «to boot» til «å boote»; det betyr «å starte opp, slå på», noe enhver umiddelbart kan få mening ut av. Kombinasjonen av at mange fagmiljøer er små, og at de er vant til engelsk og «er komfortable med det», som de vil si på anglonorsk, gjør at en del lærebokforfattere ikke har sans for, tid til eller fantasi til å gjøre noe med dette. Språkrådet krever at det skal være norske hovedtermer; har man det ikke fra før, får man lage det. Så kan den engelske termen tilføyes i parentes for å vise at den hører til verkstedspråket. Dette er ikke alltid like populært blant forfattere og forlag, men det er nødvendig. Det hender for øvrig at forfatteren selv får en mer presis forståelse av et begrep som han må tenke igjennom på ny for å uttrykke på norsk.

Språkrådet har pålagt seg selv, eller rettere sekretariatet, å samle de nye norske termene som slik kommer inn i læreboklitteraturen, for å medvirke til en ensartet bruk, som ideelt går ut på at en term dekker ett begrep og ikke flere, og at ett begrep har en betegnelse og ikke flere, og selvfølgelig: at den norske termen som blir valgt, er mest mulig funksjonell.

Men vi er ikke ingeniører, sveisere, reiselivsansatte eller kokker. Vi er avhengige av en positiv innstilling fra dem som er det, og som skriver lærebøker om faget sitt. Heldigvis er det da mange forfattere som har det. En blir glad i en forfatter som innfører omlafting som hovedterm og setter «(reengineering)» i parentes.

Dag Gundersen