Småstoff

• Handlingsplan for IT i skulen
• Norsk skal til vanleg vere undervisningsspråket ved universitet og høgskolar
• Norsk navn på norsk matprodukt
• Ambidekster
• "Minste felles multiplum"
• Talkshow eller ...?
• Diplom for godt navnevett

Handlingsplan for IT i skulen

– Handlingsplanen for informasjonsteknologi i skulen må ha formuleringar som sikrar skulane norskspråkleg programvare til bruk på Uninett/Internett. Programvara må liggje føre både på bokmål og nynorsk. Dette kravet reiste Språkrådet i eit brev til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 27. februar i år.

I brevet heiter det mellom anna:

«Bruk av IT inneber i veksande grad bruk av datanett. Uninett er opna for for grunnskular og vidaregåande skular. Gjennom Uninett får skuleverket tilgang til resten av Internett. Engelsk er det dominerande språket på Internett, både når det gjeld filarkiv, kommunikasjon og programvare. Tilknyting til Internett inneber store føremonner og interessante utfordringar for skuleverket. Men det krev også at dei språkpolitiske sidene er gjennomtenkte på sentralt hald, at tiltak blir sette i verk og at dei blir følgde opp lokalt. Dersom styresmaktene ikkje ikkje har ein medviten språkpolitikk i høve til Internett, vil nettet lett auke det engelskspråklege presset på det norske språket.

Det vil mellom anna vere viktig at det norske materialet som blir gjort tilgjengeleg for skuleverket gjennom filtenarar og databasar, har høg kvalitet både når det gjeld innhald og språk og kan konkurrere med engelskspråkleg stoff når det gjeld elevane si interesse. I dette materialet må ein også ta omsyn til dei to offisielle språkformene. Elevar med nynorsk som skriftspråk skal ikkje ha dårlegare kår enn elevar med bokmål.

Det vil vidare vere viktig at skulane får norskspråklege brukarprogram for søking og navigering på nettet. I dag vil norskspråklege web-klientar vere særleg viktige, fordi desse programma er så sentrale for informasjonshenting på Internett. Like viktige vil norskspråklege e-postprogram vere. Norsk språkråd er kjent med at det no blir utvikla i det minste ein web-klient med norskspråkleg grensesnitt.

Vi ber om at det i handlingsplanen blir teke inn forpliktande formuleringar som sikrar skulane norskspråkleg programvare i samband med tilknyting til Uninett/Internett. Programvara må liggje føre både på bokmål og nynorsk.»

Norsk skal til vanleg vere undervisningsspråket ved universitet og høgskolar

Stortinget vedtok i vår ei ny lov for universitet og høgskolar på grunnlag av Ot.prp. nr. 85 (1993–94) Om lov om høgre utdanning. I lova blir det slått fast at norsk til vanleg skal vere undervisningsspråket ved universitet og høgskolar. Men det har ikkje vore heilt enkelt å få med ei slik presisering.

Bernt-utvalet, som vart sett ned for å greie ut spørsmålet om ei ny lov for universitet og høgskolar, gjorde framlegg om å gje norsk språk lovvern som undervisningsspråk i høgare utdanning (NOU 1993: 24 Lov om universiteter og høgskoler).

Etter at NOU 1993: 24 hadde vore ute på høyring, gjorde Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet (KUF) endringar på grunnlag av merknader frå høyringsinstansane. Punktet «Undervisningsspråket er til vanlig norsk», vart teke bort.

Norsk språkråd skreiv 8.3.94 til KUF og peikte på at det var svært uheldig at departementet i utkastet til lov hadde stroke denne fråsegna. Språkrådet skreiv mellom anna: «Norsk språkråd får meldingar som viser at det stadig blir meir vanleg ved norske lærestader at undervisninga i mange fag blir gitt på engelsk. Sjølv om vi godt forstår grunnane til denne utviklinga, ser vi her ein stor fare for at norsk kan bli utsett for domenetap, dvs. at viktige språklege bruksområde blir overlatne til framandspråk. Vi er no inne i ei utvikling der norsk som vitskaps- og formidlingsspråk er i ferd med å bli sterkt svekt.»

KUF svara ikkje på brevet, og Språkrådet bad om eit møte med stortingskomiteen som hadde saka, men fekk avslag. Språkrådet tok så saka opp i brev (3.2.95) til komiteen og bad Stortinget lovfeste at norsk til vanleg skal vere undervisningsspråk ved universitet og høgskolar. Andre institusjonar vende seg til komiteen med den same oppmodinga, til dømes Rådet for skriftkultur og Noregs Mållag.

I innstillinga frå stortingskomiteen stødde fleirtalet Bernt-utvalet i at det er viktig å slå fast ved lov at det i hovudregelen er norsk som skal vere undervisningsspråket i høgare utdanning. Då lovframlegget var oppe i Stortinget, gjekk stortingsfleirtalet inn for å ta fråsegna frå Bernt-utvalet inn att i lovteksta, og det vart såleis vedteke at norsk til vanleg skal vere undervisningsspråk ved universitet og høgskolar.

Norsk navn på norsk matprodukt

Blant de mange utmerkede ostesorter norske meierier daglig tilbyr oss, fins et produkt med det engelskspråklige navn Cottage Cheese.

I markedsføringen for det angjeldende produkt heter det at denne osten har fått sitt navn etter en engelsk betegnelse «cottage made», dvs. at ostemassen er hjemmelaget.

Hvorfor er det så vanskelig å få dette fram på norsk? Osten det her gjelder, er da ingenlunde noe importprodukt, men har urnorsk tradisjon å bygge på. Dessuten er å innvende at det skal god tungekontroll til for å uttale begrepet Cottage Cheese korrekt, ja, uttalen kunne nesten inngå i en edruelighetsprøve. Heller ikke bør det glemmes at det blant den eldre generasjon her i landet er mange som ikke har hatt engelskopplæring i skolen. De bør ikke føle seg fremmedgjort overfor et norsk matprodukt.

Denne henvendelse er ment å være et apropos til Norsk språkråds prisverdige bestrebelser for å oppmuntre til gode norske navn på firmaer, produkter o.a. som motvekt mot en overhåndtakende og jålete anglifisering.

Nei, la oss få et norsk navn på denne ostetypen. Cottage betyr som kjent ikke bare hytte, men også husmannsstue. HUSMANNSOST burde vært en bra og dekkende betegnelse. I mer karrige tideverv var denne magre osten daglig kost på husmannsplassene her i landet. Husmannskost har for øvrig i løpet av de senere tiår fått en ny status og renessanse, ikke minst i vårt østlige naboland.

Denne henvendelse er ment å være et apropos til Norsk språkråds prisverdige bestrebelser for å oppmuntre til gode norske navn på firmaer, produkter o.a. som motvekt mot en overhåndtakende og jålete anglifisering.

Med vennlig hilsen
Gunnar Nessing

Hos Norske Meierier får Språknytt vite at Cottage Cheese lages etter en internasjonal standard og allerede var godt kjent under navnet Cottage Cheese i utlandet, særlig i USA, da osten kom i handelen i Norge i slutten av 1960-årene. Dette er hovedgrunnene til at osten fikk det samme navnet også i Norge.

I Norske Meierier sier de at osten i dag sannsynligvis ikke ville ha fått et engelsk navn, iallfall ikke uten et norsk navn i tillegg. Det vil koste for mye å innarbeide et nytt navn på et produkt som norske forbrukere kjenner fra før under et annet navn, men Norske Meierier understreker at de nå ønsker å være med og verne om det norske språket.

Språknytt kjenner til at Cottage Cheese til dels har vært kalt «hytteost» på norsk. Ordet står i Tanums store rettskrivningsordbok, riktignok uten forklaring.

Ambidekster

Veit du om nokon som bruker begge hendene like godt? Framandordet for dette fenomenet er ambidekster. Ordet kjem av latin ambi-, ('tvi-, begge'), og dexter ('høgre'). Ambidekster er både adjektiv og substantiv, så ein ambidekster person er ein ambidekster.

I somme norske ordbøker finn vi likehendt som motsvar til adjektivet ambidekster, medan andre har ordet tvihendt (bokmål tvehendt). Kapphendt er òg i bruk i talemål.

Kjenner nokon desse orda eller andre norske ord?

«Minste felles multiplum»

Einar Brurberg

Det går ikke en uke uten at noen bruker metaforen «minste felles multiplum» i en avis, i radio eller i fjernsyn. Sammenhengen er oftest en beskrivelse av to eller flere delvis motstridende oppfatninger, og ytringen går gjerne ut på at man må samle seg om «minste felles multiplum».

Når språkbrukeren benytter seg av dette uttrykket, kan det være fordi han tror at når noe er minst, så er det lite. Han vil henvise til en felles kjerne i oppfatningene, noe det går an å bli enige om, men som er mindre enn det som blir hevdet fra hver av partene.

Denne språkbruken blir imidlertid ganske pussig når en undersøker hva «minste felles multiplum» betyr i matematikken, der uttrykket er hentet. Det minste felles multiplum for to eller flere tall er det minste tallet begge eller alle tallene går opp i. For eksempel har tallet 10 multiplene 10, 20, 30 osv.; tallet 14 har multiplene 14, 28, 42 osv. Det minste felles tall i disse seriene er 70, som altså er større enn både 10 og 14.

«Minste felles multiplum» for to eller flere motstridende oppfatninger burde følgelig være den oppfatning som hevder alle syn, med andre ord en selvmotsigelse.

Dersom man skulle hente en metafor fra tallteorien som et uttrykk for det partene maksimalt kunne bli enige om, burde det heller være «største felles faktor». Større felles faktor for 10 og 14 er tallet 2. Dette er det største tallet som går opp i både 10 og 14, men selv om det er «størst», er det altså ganske lite.

Einar Brurberg er høyskolelektor ved Høgskolen i Hedmark, Matematikkseksjonen, Avdeling for lærerutdanning, Hamar

Talkshow eller ...? Om fantasifulle datamaskiner og elektroniske ordlister

Har du sett «talkshow» på fjernsyn? Hvilket norsk ord synes du dekker fenomenet – talelag, pludreselskap, pratefest, debattoppvisning, snakkelek, kakleopptreden, sludresammenkomst, skravleunderholdning eller diskusjonsgilde?

Her en dag fikk vi en påminnelse om at teknikken kan hjelpe oss og andre til å tenke nytt også når det gjelder ord. Vi fikk tilsendt ei lang liste med forslag til norske ord for «talkshow». Avsenderen hadde sett et «talkshow» på TV2 og fikk lyst til å prøve å finne et godt norsk ord for denne programtypen. Han slo opp i synonymordboka, fant synonymer til snakke og show og bad datamaskinen koble synonymene til sammensatte ord på så mange måter som mulig. Ut kom ei liste med ca. 250 sammensetninger – somme nokså merkverdige og håpløse, andre bedre og noen virkelig gode. Dette var en god idé, tenkte vi, en idé som er midt i tankegangen vår.

At en datamaskin ikke er intelligent, vet vi. Men den kan vise oss hva det er mulig å gjøre med ordmaterialet vårt, så å si «brette ut» ordverdenen for oss. Dette har de tatt konsekvensen av, de som har sørget for at vi nå kan lese ordbøker på dataskjermen. Slike ordbøker gir oss informasjon på en helt annen måte enn vanlige ordbøker mellom to permer. I elektroniske ordbøker kan vi søke på førsteleddet og på sisteleddet av et ord, og vi kan få fram alle forekomster av et ord uansett om det står alene, først, sist eller midt i en sammensetning, osv. Ordbøkene på skjermen gir oss oversikt, og kan dessuten aktivisere den språklige fantasien vår ...

Diplom for godt navnevett

Flere privatpersoner sendte inn forslag på diplomvinnere i Bergen og omegn og 20 ulike foretak fikk diplom. Her er vinnerne:

Det akademiske kvarter (studenthus)
Godbiten conditori (bakeri)
Lesehesten (bokbyttebutikk)
Trykkeren (trykkeri)
Medvind (lydmedia, musikk til reklamefilm)
Gullfisken (fiskeforetning i Gullgruven senter)
Hårstrået (frisør)
Hårek (frisør)
Snjo og taoe (sportsbutikk)
Topp til tå (kroppspleie)
All-Meningen (avis)
Hjulmakerer (bilgummiverksted)
Flittige Hender (broderi)
Epleskrotten (selger brukt datautstyr, Apple)
Hårlokken (frisør)
Fiskekroken (fiskeforretning)
Luggen frisørsalong
Lekkerbisken kafé
Snellen systue
Pusterommet (kroppspleie)

Neste diplomutdeling blir for Hallingdal og Valdres i august/september, og vi oppfordrer leserne til å sende inn forslag på gode norsk navn fra dette området.