Samarbeid mellom språknemndene i Norden i framtida

AV TORBJØRG BREIVIK

Nordisk språkråd ble opprettet av språknemndene i de nordiske landene i 1997 som følge av at Nordisk språksekretariat ble nedlagt. Virksomheten er finansiert gjennom midler fra Nordisk ministerråd, og fungerer som et forum for diskusjoner, tiltak og erfaringsutveksling mellom språknemndene i Norden. Alle språkområdene er representerte i Nordisk språkråd. Det betyr at i tillegg til de nasjonale språkene er grønlandsk, færøysk, samisk, sverigefinsk og finlandsvensk representert. Nordisk språkråd har to møter årlig: et årsmøte i januar/februar og et rådsmøte i slutten av august.

Nordisk ministerråd har i flere år arbeidet med omlegging og omstrukturering av de nordiske samarbeidsorganene på alle områder, og språksamarbeidet er ett av disse. Nordisk ministerråd vil nå ta hånd om språksamarbeidet gjennom programmet Nordplus språk, og de har opprettet en egen styringsgruppe for programmet som heter Nordens språkråd. Omtalen av programmet Nordplus språk, styringsgruppen Nordens språkråd og hvilke oppgaver hver av disse skal ha, er omtalt i Svein Lies artikkel i dette nummeret av Språknytt, så det vil jeg ikke gå nærmere inn på her. Denne artikkelen konsentrerer seg om de diskusjonene som har pågått mellom språknemndene om den beste måten å ivareta samarbeidet på dem imellom innenfor den nye ordningen. En følge av omstruktureringene er at Nordisk språkråd ble lagt ned på rådsmøtet i begynnelsen av februar 2004.

Det nordiske språksamarbeidet var også tema for Nordmål-forum i Göteborg i november 2003, og innspill og synspunkter derfra blir tatt med videre når de ulike oppgavene skal fordeles.

Viktig å ivareta eksisterende samarbeidsrelasjoner

Gjennom meningsutvekslingene forut for rådsmøtet utkrystalliserte det seg noen sentrale punkt. En skal:

• ikke opprette noe konkurrerende organ til Nordens språkråd, konsentrere et eventuelt nytt organ om samarbeidet språknemndene imellom, ha fokus på erfaringsutveksling
• gi innspill til Nordens språkråd på saker språknemndene ser som viktige
• kunne påta seg oppgaver for Nordens språkråd / Nordplus språk, f.eks. skrive utredninger og koordinere forskningsprosjekt innenfor språknemndenes kompetanse-/interesseområder

Fordi Nordisk språkråd ble opprettet etter initiativ fra språknemndene, er det også språknemndene som må gjøre vedtak om nedleggelse. Rådet har holdt seg orientert om arbeidet med den nye strukturen for det nordiske språksamarbeidet, og har selv laget en utredning om hvordan språksamarbeidet kan organiseres i framtiden. Nordisk ministerråd har fått utredningen, men selv om anbefalingene fra utredningen ikke er fulgt, er det ikke noe ønske om å etablere noe konkurrerende organ til det nye Nordens språkråd eller å opprettholde Nordisk språkråd i sin nåværende form. Man ønsker å se hvilke muligheter som ligger i det nye organet, og hvordan det i praksis kommer til å ivareta oppgavene det er tillagt. Språknemndene har behov for mer jevnlig og direkte kontakt for erfaringsutveksling og samarbeid i konkrete saker. Dette samarbeidet vil støtte godt opp om de overordnede politiske føringene Nordens språkråd/ Nordplus språk skal ivareta.

Språknemndenes representasjon i Nordens språkråd

Vedtektene for programmet Nordplus språk er utformet slik at de ikke automatisk sikrer representasjon fra språknemndene i Nordens språkråd. Nordens språkråd er navnet på styret («ledningsgruppen ») for programmet Nordplus språk. Det er utdanningsministrene i de respektive landene som skal foreslå kandidater, og det er rimelig å tro at Nordisk ministerråd vil følge de innkomne forslagene fra de respektive landene når de utpeker medlemmene. Nordens språkråd kan på den måten bli sammensatt slik at enkelte land eller selvstyreområder ikke blir representert ved sin språknemnd, og dette er etter språknemndenes oppfatning svært uheldig.

For å koordinere det nasjonale og det nordiske språkarbeidet ser språknemndene det som ønskelig at alle språknemndene blir representert i Nordens språkråd, og at denne representasjonen er vedtektsfestet, alternativt gitt en forankring i programbeskrivelsen for Nordplus språk. Nordisk språkråd henvendte seg i den forbindelse til Nordisk ministerråd og til de respektive ministrene som skulle komme med forslag til medlemmer.

Mål og oppgaver for Nordens språkråd

Flere av målene for arbeidet i Nordens språkråd (styret for programmet Nordplus språk) gjelder oppgaver språknemndene har ansvar for i sine respektive land og språkområder. Samsvar mellom arbeidet nasjonalt og det som skjer på nordisk plan, blir viktig også i framtida, og etter språknemndenes mening ivaretas dette best ved at de blir direkte representert i Nordens språkråd. De målene og arbeidsområdene som peiker seg spesielt tydelig ut i denne sammenhengen, er (sitat):

• att främja en demokratisk språkpolitik och språksyn i Norden
• att stärka de nordiska språkens ställning i och utanför Norden (fra programbeskrivelsen, punkt 2.1)

og videre:

• att Nordens språkråd skall rådge Nordiska ministerrådet beträffande språksatsningar och lyfta fram språkpolitiska frågor för utbildnings- och forskningsministrarna och kulturministrarna.
• att Nordens språkråd skall ta initiativ för att stärka språkförståelsen och språkgemenskapen i Norden och stärka ställningen för Nordens språk inom och utom Norden. (fra vedtektene, § 2, første del)

Tilsvarende arbeidsområder på nasjonalt plan er en del av språknemndenes oppgaver i dag, og nordiske initiativ innenfor de samme områdene må nødvendigvis basere seg på nasjonale mål og aktiviteter. Den generelle oppgaven å «lyfta fram språkpolitiska frågor för utbildnings- och forskningsministrarna och kulturministrarna» tilsvarer i stor grad den overordede helheten og målsetningene som gjelder for språknemndenes virksomhet nasjonalt. Språkstyrkingsarbeidet har blitt et nytt og sentralt arbeidsfelt for språknemndene der nordisk samarbeid allerede nå viser seg å være viktig og nyttig. Man utveksler ideer og erfaringer og kommer på den måten videre. Et annet moment er at språknemndene allerede deltar i samarbeidet knyttet til den nye europeiske samarbeidsorganisasjonen EFNIL (European Federation of National Institutes of Languages). Språknemndene vil fortsette å delta i dette samarbeidet fordi det vil være sentralt i arbeidet med å styrke de nordiske språkenes stilling innenfor EU.

Språknemndenes oppgaver i forhold til Nordens språkråd

Språknemndene bør få en sentral posisjon når det gjelder prosjekt og tiltak som skal iverksettes under punktet «Att ansvara för samarbetet mellan de nordiska språknämnderna» (vedtektene § 2, tredje del). Språknemndene har lang tradisjon for å samarbeide, først gjennom Nordisk språksekretariat og deretter gjennom Nordisk språkråd. Det er naturlig at språknemndene fortsatt har et særlig ansvar for to større forskningsprosjekt som Nordisk språkråd har hatt ansvar for til nå. Man er nå midtvegs i prosjektperioden, og ser konturene av resultater som vil danne grunnlag for diskusjoner om hvordan man kan styrke den internordiske språkforståelsen.

Videreføring av Nordisk språkråds oppgaver

Nordisk språkråd har en portefølje av oppgaver som ikke er avsluttet, og som derfor vil bli overført og videreført av det nye Nordplus språk. Hvem og hvordan de administrative (og dels språkfaglige) oppgavene knyttet til denne porteføljen skal ivaretas framover, er ennå noe uklart for en del av dem. Konkret dreier det seg om å administrere og følge opp forskningsprosjekter og utredninger, redigere skrifter, etablere, redigere og ajourføre en nettside med relevant informasjon, blant annet om språkene og språksituasjonen i Norden, skjøtte kontakten med relevante nordiske og internasjonale organer, distribuere og selge bøker og skrifter, planlegge og gjennomføre seminarer og konferanser. Sekretariatsfunksjonen for Nordisk forening for leksikografi har hittil vært tatt hånd om av Nordisk språkråd, og dette er også blant oppgavene som overlates til det nye organet. Kontoradministrativt arbeid knyttet til de nevnte oppgavene, må også ivaretas, m.a. gjelder dette regnskapsføring for de ulike prosjektene.

Nordisk språkråd har vært opptatt av å sikre tilstrekkelig faglig kompetanse knyttet til administratoren for Nordplus språk, og det er fortsatt usikkerhet omkring hvem som skal ta seg av hvilke oppgaver av dem som ikke er avsluttet ved nedleggelsen av Nordisk språkråd (om det er administratoren for det nye organet eller om Nordisk ministerråds sekretariat skal ta hånd om dem).

Nytt samarbeidsorgan for språknemndene fra 2004

En arbeidsgruppe nedsatt av rådet har utarbeidet et forslag til vedtekter for et nytt samarbeidsorgan for språknemndene. Vedtektene/retningslinjene avspeiler arbeidsdelingen mellom Nordens språkråd og språknemndenes nye samarbeidsorgan. Arbeidsgruppen har også vurdert om man bør ha en koordinator for å følge opp arbeidet. Vedtektene skal legges fram, diskuteres og eventuelt vedtas på et stiftelsesmøte for det nye organet i fortsettelsen av avviklingsmøtet for Nordisk språkråd.

-- Torbjørg Breivik er rådgiver i Norsk språkråd for IKT og norsk språk.