Sprechen Sie Denglisch?

AV ERLEND LØNNUM

Det tyske språket har gjennom mange år blitt påvirket av engelske ord og uttrykk, såkalt Denglisch (Deutsch-Englisch). Tyskere tilbys nå alt fra hits for kids til yoghurt med weekend feeling. På tysk fjernsyn kan man se Kiddie Contest, Adventure og History Specials, og i radio kan man høre om Romantic Dreams. Tyskerne styrker kroppen med body shaping og power walking, kler seg i outdoor jackets, tops og beach wear og smører ansiktet med anti-ageing-Creme. Selv på tradisjonelle arenaer som togstasjonen kjøper de tickets fra counters og får informasjon fra service points. Den tyske hverdagen er med andre ord ikke så forskjellig fra den norske.

Dårlige news

Særlig i PR- og brandingbransjen synes mange tyskere at det er kult, eller cool, å mikse inn engelske ord. Minst like mange irriterer seg over det de beskriver som overflødige og upassende anglifiseringer. De som helt ukritisk bruker engelsk, «behandler det tyske språket med forakt», ifølge Verein Deutsche Sprache (VDS). De synes at det rett og slett er «tåpelig og uverdig» når engelsk overtar for godt etablerte tyske ord, som body guard for Leibwächter (livvakt), card for Karte (kort), bike for Fahrrad (sykkel), news for Nachrichten (nyheter) og X-mas for Weihnachten (jul), for bare å nevne noen.

Språkforeningen mener at anglifiseringen henger sammen med amerikanernes Way of Life, som er styrt av politisk og økonomisk makt, og som påvirker livsformen i flere land. Og det gjelder også for Tyskland. For tyskere er ikke nødvendigvis trofaste mot sitt eget språk lenger. Spesielt unge mennesker lar seg smigre av engelsk, og det har gitt bedre feste for språkblandingen Denglisch, også omtalt som Engleutsch.

Bevar morsmålet

«Vi ønsker å stå imot engelsk påvirkning på tysk og vil minne tyskere om hvor verdifullt og vakkert deres morsmål er. Vi ønsker å bevare og videreutvikle språket vårt. Vi må ikke glemme evnen til å skape nye ord for å beskrive nye forhold», skriver VDS på sine hjemmesider (oversatt til norsk av Språknytt).

«Vi aksepterer fremmedord – også engelske – som en naturlig del av det tyske språket. Vi har ingen innvendinger mot fair, Interview, Trainer, Doping og Slang. Men vi misliker skryteord som event, highlight, shooting star og outfit, som gjør vanlige ting større enn de er. Slikt vrøvl avgrenser nemlig en rekke borgere som ikke har gode nok kunnskaper i engelsk.»

Foreningen ser ut til å velge tradisjonell stor forbokstav i veletablerte substantiver, mens den tydeligvis foretrekker liten forbokstav i ord som den ikke går god for, selv om de fleste tyskere for lengst skriver både Ticket og Event nettopp slik.

Språkverstinger

Verein Deutsche Sprache ble stiftet i 1997 og har i dag 35 000 medlemmer. Foreningen er en frivillig organisasjon, et såkalt borgerinitiativ, siden det ikke finnes noe språkråd i offentlig regi, slik som i Norge. VDS skriver blant annet protestbrev til firmaer og institusjoner som har vakt oppsikt med det foreningen kaller hundsing av språket («Sprachhunzer des Monats»). De kårer dessuten årets språkversting («Sprachpanscher des Jahres») og arrangerer årlig «Tag der deutschen Sprache».

Blant språkverstingene de siste årene finner man viktige samfunnsaktører som Deutsche Telekom (telefoni), Deutsche Post (posten), Deutsche Bahn (jernbane) og Karstadt (storsenterkjede). De har ukritisk spredt nyvinninger som Call & Surf Comfort, CombiCard Teens, Global Mail, Easy Trade, Midseason-Sale og Home-Style.

Gjennom informasjonsarbeid, underskriftskampanjer, foredrag, arrangementer og presseoppslag kjemper VDS for å bevare tysk som et selvstendig kulturspråk. Og da står altså kampen mot engelsk i sentrum. For hvem skulle tro at det var mulig å bli invitert på Goethe-Jump og Art Talk i Goethes fødeby Frankfurt?

-- Erlend Lønnum er rådgiver i Språkrådet.