Årets ord: sakte-tv

(16.12.13) 2013 er året da ordet sakte-tv grep om seg. Ordet er kreativt og viser til et fenomen som mange fjernsynsseere i de siste årene har latt seg begeistre av.

bilder

Kåringen av årets ord er et samarbeid mellom Språkrådet og Gisle Andersen, nyordsforsker ved Norges handelshøgskole. I kåringen har vi blant annet brukt verktøy som fanger opp nye ord fra alle de store riksavisene i landet. Dataverktøyet er utviklet ved Uni Computing. Noen ord er døgnfluer, mens andre slår rot i språket.

Årets ord er sakte-tv. De siste årene har vi blitt kjent med tv-sendinger som «Nasjonal vedkveld», «Nasjonal strikkekveld», VM i sjakk, «Bergensbanen minutt for minutt» og «Hurtigruten minutt for minutt». Felles for disse sendingene er at de nå omtales som sakte-tv, et ord som har fått feste i språket i år. Mange mener at sakte-tv er en motreaksjon på hverdagslivets stress, og nå eksporteres seersuksessen til utenlandske tv-selskaper. NRK sier at flere programmer vil komme.

Valg, klimadebatt, teknologi og medier setter spor i språket

Det er verdt å merke seg en rekke ord fra året som snart er omme. På juryens liste står både nyord og ord som har svingt seg opp nettopp i år. Her er ord som har vært mye brukt i 2013, som blå-blå, og ord som trolig vil bli enda vanligere framover, som bitcoin.

Vi kjører stadig mer med elbiler. Det har ført til flere ord som har med elbilkjøring å gjøre, og dessuten en ny form for bekymring, rekkeviddeangst, altså en slags frykt for at batteriet går tomt før man kommer til en ladestasjon.

For noen år siden fikk vi ordet rosablogg. Som et svar på dette har vi nå fått gråblogg. Det er blogger som ikke tar for seg de rosenrøde sidene ved livet, men heller problemer og livets grå og kjedelige sider. Ofte er det slik at nyord avler nyord, og gråblogg er et godt eksempel på dette.

I førjulstida sitter pengene løst. Nå kan man ikke bare handle i kroner og andre lands valutaer. Nytt er nettvalutaen bitcoin, som bare finnes på datamaskiner og er knyttet til handel på nettet. Uansett om det går inflasjon i begrepet eller ikke, vil vi sannsynligvis se mer av slike nettpenger i framtida.

Vi ble vant til å omtale den forrige regjeringen etter samarbeidspartienes farger, altså den rød-grønne regjeringen. Etter årets stortingsvalg fikk vi et regjeringssamarbeid mellom Høyre og Fremskrittspartiet. Den nye regjeringen blir ofte omtalt som den blå-blå regjeringen. Dette ordet har blitt brukt svært ofte i år og gjenspeiler en tendens til å omtale partisamarbeid gjennom fargekombinasjoner.

Stadig flere aviser krever betaling for at man skal kunne få tilgang til å lese nettartikler. Først ute var lokalavisa Hallingdølen, og nå har også større aviser som bl.a. Bergens Tidende og Aftenposten fulgt etter. Dette har blitt debattert i løpet av året, og en slik betalingsløsning har gitt opphav til ordet betalingsmur.

I sosiale medier kan man med et raskt tastetrykk følge andres profiler. Like lett som å få kontakt med andre er det å avfølge dem. Å avfølge er et nyord som juryen har merket seg i sosiale medier som bl.a. Facebook og Twitter.

Ordskiftet om klima og global oppvarming er velkjent for de fleste. Nytt av året er ordet karbonboble. Ordet peker på at en økonomisk vekst som er basert på fossile energikilder, før eller senere vil sprekke. Ordet er dannet over samme lest som f.eks. boligboble.

Mange vil nok huske debatten om nettdebatten i 2013. Avisenes kommentarfelt og andre nettsteder har gjort det lettere for folk å ytre meninger. Samtidig opplever mange sjikane og mobbing på nettet. Dette kaller man gjerne for netthat, et nyord som stadig flere bruker.

Hvilken lyd lager reven? Komikerduoen Ylvis har opplevd både norsk og internasjonal suksess med en musikkvideo som stiller dette spørsmålet. Ikke overraskende har vi fått flere reveord, blant dem revelyd.

  1. sakte-tv
  2. rekkeviddeangst
  3. gråblogg
  4. bitcoin
  5. blå-blå
  6. betalingsmur
  7. avfølge
  8. karbonboble
  9. netthat
  10. revelyd

 


 

Kontaktinformasjon:

Gisle Andersen, professor ved Norges handelshøgskole (NHH), mobil 934 68 641
Ole Våge, seniorrådgiver i Språkrådet, mobil 452 42 401
Svein Arne Orvik, informasjonssjef i Språkrådet, mobil 938 06 923 

Pressebilder:

Pressebilde av Ole Våge, Språkrådet (Foto: Språkrådet)
Pressebilde av Gisle Andersen, Norges handelshøgskole
(Foto: Universitetet i Bergen)

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:16.12.2013 | Oppdatert:04.12.2019