Stortinget behandlet sidemålets stilling i Innst. S. nr. 268 (2003–2004) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for læring. Komiteen uttalte følgende:
Norsk
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er enig i at det opprettes et nasjonalt senter for nynorskopplæring ved Ivar Aasen-instituttet ved Høgskolen i Volda.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet foreslår å videreføre den skriftlige opplæringen i sidemål. Dette flertallet støtter dette. Dette flertallet ser også positivt på tiltak for å bedre opplæringen i sidemål. Dette flertallet viser til at departementet vil opprette et nasjonalt senter for nynorsk i opplæringen som et ledd i arbeidet med å styrke nynorsk. Virksomheten etableres i tilknytning til Ivar Aasen-instituttet ved Høgskolen i Volda. Dette flertallet er positiv til at det nasjonale senteret skal lede og koordinere arbeidet med å utvikle fagets innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer, bidra til kompetanseutvikling og tilby skoleeiere/skoler støtte og veiledning i arbeidet med motivasjon for og læring av nynorsk. Andre oppgaver skal være formidling av informasjon og erfaringsspredning. Dette flertallet er enig med departementet i at det må iverksettes systematisk forsøks- og utviklingsarbeid for å fremme sidemålsopplæringen. Dette flertallet er videre enig i at arbeidet må rettes mot fagets innhold, tilrettelegging og vurderingsformer for å fremme motivasjon hos elever og lærere og å styrke kompetansen på området.
Dette flertallet vil peke på at vi har to sidestilte skriftspråk i Norge. Kjennskap til og bruk av begge skriftformene beriker vårt norske språk.
Dette flertallet vil videre minne om at opplæringen i sidemål skal være gjenstand for vurdering på vanlig måte, på lik linje med andre skolefag.
Dette flertallet merker seg forslaget om å fjerne avgangseksamen i sidemål i grunnskolen. Dette flertallet kan ikke se at avgangseksamen i grunnskolen er avgjørende for opplæringen i et skolefag, heller ikke i sidemål. Det viser det faktum at vi ikke har lykkes godt nok med opplæringen i sidemål selv om vi har hatt eksamen i faget. Det er imidlertid viktig å ha virkemidler som kan vise om undervisningen tilpasses den enkelte elevs behov og gir informasjon om elevenes ferdigheter. Nasjonale prøver må inneholde oppgaver i begge målformer. Omfanget av lesing og skriving i de to målformene i de nasjonale prøvene fastsettes etter nærmere vurdering og i samråd med de aktuelle fagmiljøene.
I denne forbindelse har dette flertallet merket seg at departementet vil vurdere om den skriftlige avgangsprøven i grunnskolen gradvis kan erstattes med nasjonale prøver. Dette flertallet viser også til at det skal utarbeides nye læreplaner for norskfaget, herunder både hovedmål og sidemål, hvor grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving skal integreres. Dette flertallet legger til grunn at de fremtidige læreplanene skal være premissgrunnlaget for de nasjonale prøvene, slik at de nasjonale prøvene gjenspeiler kompetansemålene i de aktuelle læreplanene for det aktuelle trinnet.
Videre har dette flertallet merket seg forslaget om å gjøre skriftlig sidemålseksamen i norsk på studieforberedende retninger i videregående opplæring til trekkfag.
Dette flertallet støtter departementets forslag om én skriftlig norskeksamen i grunnskolen. Denne eksamen bør gjenspeile delemnene i faget, slik at den gir et reelt bilde av elevenes ferdigheter. Både hovedmål og sidemål skal derfor være deler i den skriftlige norskeksamen. Dette flertallet deler departementets syn på at elevenes opplæring i hovedmål er den mest omfattende del av norskfaget. Derfor må elevenes hovedmål utgjøre den største delen av den skriftlige norskeksamen i grunnskolen.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet peikar på at det sidan 1935 har vore obligatorisk sidemålsundervisning i realskolen/middelskolen og seinare i ungdomsskolen.
Desse medlemene viser vidare til at skriftleg opplæring i båe målformer har vore gjeldande i gymnaset og seinare i den vidaregåande skolen sidan 1907. Obligatorisk sidemålsundervisning er såleis ikkje noko som har kome gradvis, men noko som har lange tradisjonar i det norske skolestellet.
Desse medlemene er opptekne av å sikre elevane sin rett til å nytte eiga målform i grunnskolen og i den vidaregåande skolen. Desse medlemene ser det vidare som viktig å sikre og utvikle eleven sin dugleik i båe målformer.
Desse medlemene vil vidare peike på at det å meistre båe målformer er pålagt i ei rekkje stillingar, mellom anna innanfor skoleverket og kommune/statsadministrasjonen.
Desse medlemene slår fast at det er viktig å styrke norskopplæringa i skolen. Sidemålet har ein naturleg plass så vel i grunnskolen som i den vidaregåande skolen, og desse medlemene meiner også at sidemålsundervisninga er ein viktig del av skolen si formidling av den nasjonale kulturarven.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at endringar i lovverket som fører til at eksamen i sidemål i skolen vert fjerna, vil vere ei endring av norsk språkpolitikk fordi det endrar jamstillinga mellom målformene. Desse medlemene ber Regjeringa sjå til at dei språkpolitiske målsetjingane om jamstilling mellom dei to målformene våre vert ivaretekne i utdanningssystemet.
På denne bakgrunnen fremjer desse medlemene følgjande forslag:
«Eksamen i sidemål vert å oppretthalde i grunnskole og vidaregåande skole så lenge ein brukar eksamen i hovudmål.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg departementets strategi og tiltak for å styrke norskfaget og mener det er nødvendig. I forhold til strategiplan for bedre norskopplæring for språklige minoriteter viser disse medlemmer til Ot.prp.nr.55 (2003-2004) der Regjeringen foreslår å endre strategi. I dette strategiskiftet ligger erkjennelsen av at god norskopplæring for elever fra språklige minoriteter er viktigere enn opplæring i morsmål. Disse medlemmer understreker at dette syn hele tiden har vært - og fortsatt er - Fremskrittspartiets syn på språkopplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnopplæringen. Disse medlemmer er derfor tilfreds med strategiendringen på dette punktet. Disse medlemmer er derimot ikke tilfreds med at Regjeringen unnlater å endre status for sidemål fra obligatorisk fag til valgfag. Disse medlemmer mener at det er behov for en opprustning av norskfaget der tiden utnyttes på en god og læringseffektiv måte. Da må elevene etter disse medlemmers syn få mer tid til å utvikle sitt eget skriftspråk gjennom konsentrasjon om eget valgt hovedmål. Disse medlemmer har merket seg opplysningene om at det i en rapport fra Europarådet fra 2003 (« Language Education Policy Profile for Norway ») blir pekt på det språklæringspotensialet som den norske flerspråklige situasjonen representerer. Disse medlemmer mener dette er en viktig og riktig påpekning og at norskkunnskaper hos elever i norsk skole kan bedres med konsentrasjon om kun et hovedspråk. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.6 (2003-2004) vedrørende Dok.nr.8:110 (2002-2003) om å innføre valgfritt sidemål i grunnskolen og den videregående skole.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at obligatorisk opplæring i skriftlig sidemål utgår og muntlig sidemålsundervisning videreføres som en integrert del av norskundervisning i hovedmål.»
Disse medlemmer vil likevel subsidiært støtte Regjeringens forslag om endringer i eksamensordningen for skriftlig sidemål, slik at sidemålet får en mindre dominerende plass. Disse medlemmer forutsetter at muligheten for forsøk med sidemål i grunnskolen i form av fritak av karakterer og avgangsprøver i norsk sidemål videreføres og utvides.
Disse medlemmer støtter derimot ikke opprettelsen av et nasjonalt senter for å styrke nynorskopplæringen og opprettelsen av en arbeidsgruppe som skal vurdere helheten i fremtidens norskfag bl.a i lys av de utfordringene faget står overfor i det flerkulturelle samfunnet.