Språklige rettigheter og plikter for innvandrere med fluktbakgrunn

Her finner du en oversikt over hvilke språklige rettigheter og plikter innvandrere med fluktbakgrunn har og hvilket ansvar kommunen har. Framstillinga er forenkla.

Hva er en innvandrer med fluktbakgrunn?

Begrepet innvandrer med fluktbakgrunn omfatter overføringsflyktninger og alle som har søkt asyl i Norge og har fått opphold. Begrepet omfatter også personer som er familiegjenforente med slike flyktninger.

En overføringsflyktning (også kalt kvoteflyktning eller FN-flyktning) er en flyktning som ikke kan reise tilbake til hjemlandet sitt eller få opphold i det landet han eller hun oppholder seg i som flyktning, og som derfor blir overført til et tredje land. Overføringsflyktninger skiller seg fra asylsøkere ved at de har fått saken sin behandlet, blitt anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger og fått innvilget oppholdstillatelse allerede før de kommer til sitt endelige oppholdsland.

Innvandrere med fluktbakgrunn mellom 18 og 55 år har rett og plikt til deltakelse i et introduksjonsprogram dersom de er bosatt i en kommune etter avtale mellom IMDi og kommunen. Kravet om bosetting etter avtale gjelder ikke for familiegjenforente til innvandrere med fluktbakgrunn.

Hva er introduksjonsprogrammet?

Introduksjonsprogrammet er et kommunalt tilbud og skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for utdanning eller deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid (37,5 timer per uke). Det kan vare inntil to år med tillegg av godkjent permisjon. Det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogram.

Hva er kommunens ansvar?

Kommunen du bor i, skal gi god informasjon om introduksjonsprogrammet på et språk du forstår.

Kommunen skal tilrettelegge og tilby introduksjonsprogram innen tre måneder etter avtalt bosetting i kommunen, eller fra du ankom Norge som familiegjenforent med gyldig oppholdstillatelse før ankomst.

Kommunen utbetaler introduksjonsstønad til deg som deltaker så lenge du følger programmet. Ved avslutta program utstedes det deltakerbevis.

Hva betyr det å ha rett og plikt til deltakelse i et introduksjonsprogram?

Rett til deltaking innebærer at du har krav på opplæring gjennom programmet og at du skal få starte opp innen tre måneder etter bosetting.

Plikten innebærer at du må delta i programmet for å få utbetalt introduksjonsstønad. Dersom du avviser tilbudet om introduksjonsprogram, vil det kunne innebære at du mister retten til andre økonomiske ytelser fra det offentlige.

Hva betyr det å ha rett og plikt til opplæring?

Retten til gratis opplæring gjelder i tre år fra du fikk innvilga oppholdstillatelse, eller fra du ankom Norge med gyldig oppholdstillatelse. Dersom du fullfører den pliktige delen av opplæringa innen tre år, har du rett på å få mer opplæring hvis du har behov for det i inntil fem år fra du fikk innvilga oppholdstillatelse, eller fra du ankom Norge med gyldig oppholdstillatelse.

I plikt ligger det at du må ha gjennomført norskopplæring før du kan søke om permanent oppholdstillatelse og/eller norsk statsborgerskap. Dersom du ikke har starta på eller fullført opplæringa innafor ei tidsramme på tre år, har du fortsatt plikt til å ta opplæring, og du må betale sjøl.

Er det unntak fra reglene?

Rett og plikt til norskopplæring gjelder personer i alderen 16 til 55 år. Er du mellom 55 og 67 år, har du rett til opplæring, og fra 1. januar 2017 stilles det krav om gjennomført norskopplæring hvis du søker statsborgerskap i Norge. Det samme skal gjelde ved søknad om permanent opphold, men denne bestemmelsen er ennå ikke trådt i kraft.

Du kan søke om fritak fra plikten til opplæring hvis du kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk og om samfunnet, eller hvis det er helsemessige eller andre tungtveiende årsaker til at du bør ha fritak. Du beholder retten til opplæring sjøl om du fritas fra plikten.

Hvem kan jeg spørre om norskopplæring eller fritak fra opplæring?

Har du spørsmål om introduksjonsprogrammet eller lurer på hvordan du søker fritak fra opplæringa kan du kontakte kommunen der du bor. Vanligvis er det et voksenopplæringssenter i kommunen som kan svare på spørsmål. Dersom opplæringa skjer i en nabokommune eller av andre godkjente instanser, kan kommunen henvise deg til rett sted.

Hva må jeg gjøre hvis jeg vil studere i Norge?

Hvis du har utdanning fra utlandet og ønsker å søke studieplass i Norge, må du dokumentere at du har gode nok kunnskaper i norsk og engelsk. Det kan du gjøre på flere måter. Ta kontakt med det lærestedet du ønsker å studere ved, for å finne ut hva de krever. Du kan lese mer om studiekompetanse på www.samordnaopptak.no. Se også informasjon fra NOKUT under «Nyttige nettsider og språkressurser» nedenfor.

Kan jeg komme fortere i arbeid?

Regjeringa arbeider for å etablere et «hurtigspor» inn i arbeidsmarkedet for innvandrere som har fått vedtak om opphold, og som har en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Ta kontakt med kommunen du hører til hvis du mener du har slik kompetanse.

Regler for hvilke språklige rettigheter og plikter du har

Reglene om hvilke rettigheter og plikter innvandrere med fluktbakgrunn har, finnes i introduksjonsloven. I tillegg kom det i mai 2016 en stortingsmelding om integreringspolitikk der regjerninga gir signaler om hvilke tiltak som må til for at innvandrere med fluktbakgrunn raskt kommer i arbeid eller utdanning. Flere av tiltakene handler om språkopplæring og -trening. Meldinga ble behandla av Stortinget i juni 2016 uten merknader til språktiltaka.

Formålet med introduksjonsloven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.

Stortinget vedtok 17. juni 2016 en endringer i utlendingsloven. Endringa går ut på stille krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og om å beherske norsk muntlig før permanent opphold innvilges.

Har jeg rett til tolk?

En tolk er en som oversetter muntlig fra et språk til et annet. Bruk av tolk kan være nødvendig for at det offentlig skal kunne yte likeverdige tjenester til alle i Norge, også de som ikke forstår norsk. Offentlig ansatte har ansvar for at saken de behandler, er tilstrekkelig opplyst før de treffer vedtak. Det betyr at den ansatte må vurdere om bruk av tolk er nødvendig for å gi forsvarlige tjenester. Flere steder i lovgivningen står det at det er en plikt til bruk av tolk. Etter pasient- og brukerrettighetsloven skal informasjonen som gis, være tilpasset pasientens språkkunnskaper. Det betyr at det kan være nødvendig å bruke tolk. Det er forbudt å bruke barn som tolk, bortsett fra der det er nødvendig for å unngå tap av liv, alvorlig helseskade eller i andre nødsituasjoner. Tolken har taushetsplikt.

Nyttige nettsider og språkressurser

LearnNoW er et gratis nettbasert begynnerkurs i norsk utvikla av språkforskere ved NTNU i samarbeid med Vox.

CALST (Computer-Assisted Listening and Speaking Tutor) er også et nettbasert norskkurs utviklet ved NTNU. CALST-læreren vil hjelpe deg til å opparbeide et basisvokabular på 1000 ord og uttrykk. Du kan også gjøre oppgaver for å spesifikt trene deg på å lytte etter lydkontraster som ikke finnes i morsmålet ditt.

Lexin-ordbøkene er spesielt tilpasset minoritetsspråklige i grunnopplæringa. Oppslagsordene er valgt med tanke på denne målgruppa. Lexin-ordbøkene dekker en rekke av de vanligste minoritetsspråkene i Norge.

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har utviklet to ord- og begrepsdatabaser for yrkesfag som er spesielt nyttige for deg med kort botid i Norge og begrensa norskkunnskaper. Basene kan brukes fritt, men krever innlogging.

Kompetanse Norge (tidligere Vox) (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har tips og stoff til folk som vil være frivillige norsktrenere. Her finnes også ei oversikt over andre organisasjoner som driver norsktrening. Kompetanse Norge administrerer også en Facebook-gruppe der alle norsktrenere kan dele erfaringer og gi hverandre tips.

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga) kan godkjenne utdanning fra utenlandske universiteter og høgskoler for at utdanningen skal gjelde i Norge. De formidler også informasjon om godkjenningsordninger for andre typer utdanning.

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som er statens gjennomføringsorgan for integreringspolitikken. De samarbeider med kommunene blant annet om opplæring og utdanning av flyktninger. På IMDis nettside kan du lese mer om introduksjonsprogrammet og introduksjonsloven.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter