Språkrådets årsmøte 13. februar 2004 fastsatte nye skrivemåter for ca. 25 lånord. De ble vedtatt av Kultur- og kirkedepartementet 16. februar 2005.
Forslaget om at bacon heretter også skal kunne skrives beiken, falt. Derimot vedtok Språkrådet at en skal kunne velge mellom bacalao og bakalao, corny og korny, nonchalanse og nonsjalanse og mellom snacks og snaks.
Saken vakte debatt både før og etter møtet. Nedenfor har vi samlet lenker til noen lederartikler, noen kommentarer og et par reportasjer.
Dette skrev avisene
Julie Feilberg i Adresseavisen 21. april:
«For ikke lenge siden forskrekket Språkrådet enkelte med et forslag om en fornorsket stavemåte av bl.a. ordet «bacon». Sett fra et språkutviklingssynspunkt er det et naturlig og udramatisk forslag. Se for eksempel på utviklingen av et annet ord fra kjøkkenet, nemlig det indoeuropeiske ordet «jus», som betød «suppe».»
Helge Sandøy i Dagbladet 6. april:
«Første offisielle tiltaket om å skrive utalandske ord på norsk kom i 1862. Pedagogen Knud Knudsen førebudde saka, og han såg fordelane i å skrive f.eks. filosof beint fram i staden for Philosoph. Seinare har myndigheitene følgt opp i mange omgangar. Av disputtane etter Språkråds-vedtaket i februar i år om å lansere valfri norsk skrivemåte på sirka 40 ord frå utalandske språk får ein inntrykk av at mange ikkje er klar over denne vel 140 år gamle tradisjonen.»
Sylfest Lomheim i Dagbladet 10. mars:
«Men kanskje er det dét som er spørsmålet – at somme meiner me ikkje treng nokon språkpolitikk? Då bør dei seia tydeleg frå, slik at me får starta den verkelege språkdebatten. For den verkelege språkdebatten dreiar seg naturlegvis ikkje om skrivemåten av einskildord - endå dét alltid er viktig nok for dei unge som skal læra å skriva. Den verkelege språkdebatten dreiar seg om dei store linjene, både hjå oss og ute i verda. Og her er det grunn til å ropa eit varsku. For framtida til morsmålet vårt er utrygg. Dei som ikkje veit det, følgjer dårleg med. Det er inga naturlov som tilseier at det norske skriftspråket er oppegåande om hundre år når me skal feira 2105. Den problemstillinga er verken spesielt latterleg eller morosam.»
Arthur O. Sandved i Dagbladet 1. mars:
«Det er bred enighet i SR om at det er fornuftig å forsøke å finne avløserord for engelske lånord. Men hvordan bør man skrive ord som allerede er etablert i norsk, og som det ikke er lett eller mulig å finne avløserord for?»
Tv2-torget/ung.no 21. februar:
«Rokk ble ikke den nye skrivemåten for rock. Men Språkrådet har vedtatt at en skal kunne skrive korny og corny. Tror du de nye forslagene gir færre røde streker i stilboka? Si din mening her.»
Helene Uri i Aftenposten 20. februar:
«F-o-t-b-a-l-l-c-u-p, staver hun. Mamma, hva er fotballsup – en suppe for fotballspillere? Jeg ble ikke overrasket over at det ble bråk da Språkrådet i forrige uke drøftet fornorskede skrivemåter av en del lånord. Det blir alltid bråk av sånn. Mennesker er vanedyr.»
Sylfest Lomheim i Østlandssendingen 19. februar:
«Språket er i endring, det er jo ingen fasit som Gud har gitt oss, sier språksjef Sylfest Lomheim. Etterhvert har vi vennet oss til at chocolate skrives sjokolade på norsk. Det er ingen som sender takk til Språkrådet for at vi ikke skriver chauffeur, og tenk på hvordan vi kunne skrevet sjalu og sjanse.»
Helge Omdal i Fædrelandsvennen 19. februar:
«Presentasjonen av spørsmålet om fornorsking av skrivemåten av noen lånord er etter mitt syn et aktuelt eksempel på infotainment. På denne måten har media i alle fall ikke vært med på folkeopplysning, men faren er stor for at de har bidratt til allmenn fordumming. Og så kan jeg spekulere litt videre: Når jeg har vært vitne til så mangelfull nyhetsformidling på et område jeg tilfeldigvis har kjennskap til, hvor mye av alt det andre som formidles av media er da saklig og objektiv informasjon?»
Einar Førde i Bergens Tidende 18. februar:
«I vår globaliserte verd er folks morsmål blitt viktigare enn før. Mange andre nasjonale symbol blir borte. Språket er den viktigaste knaggen for vanlege menneskes kultur, historie, litteratur og sjølvrespekt. Det eigne språket er eitt av dei viktigaste uttrykka for vår identitet. Nokon kan nok leve godt med og kanskje trivast i ei verd dominert av engelsk, kinesisk og spansk. Men dei fleste av oss ville sakna målet hennar mor og kjent det som om noko heilt vesentleg var borte. I dette perspektivet er kanskje ikkje dei trivialitetane dei driv med i Språkrådet heilt uviktige.»
Smaalenenes Avis 17. februar:
«For noen få år siden skrev vi gjerne om coole typer. Nå er de kule. Språket er i stadig utvikling, vi tar inn utenlandske ord i mengder – eller en masse (utt.:ang mass) – og etter hvert får de fleste sine norske skrivemåter. Det er bra at enkelte hisser seg opp over det, språkdebatt har vi ellers altfor lite av, men språkrådet gjorde ikke annet på sitt siste møte enn å slå fast at utviklingen går sin gang.»
Bergens Tidende 16. februar:
«Det er ikkje så ofte Norsk Språkråd gir lyd frå seg. Men nesten kvar gong resulterer det i sjeldan tåpelege reaksjonar frå lettvinte journalistar og historielause politikarar, skriv redaktør Olav Kobbeltveit.»
Fædrelandsvennen 16. februar:
«Det norske språket har alltid tatt opp i seg utenlandske ord og vendinger. Etter at latinsk, hollandsk og tysk lenge ledet an, har anglisismene overtatt. Det har vi nå et avslappet forhold til, her vi sitter i vårt redaktionsbureau.»
Adresseavisen 16. februar:
«Debatten viser med all tydelighet at språknormering er mye mer enn vitenskap. Derfor deler vi den oppfatning at filologer alene ikke bør få avgjøre normen. For rettskriving handler også om vår identitet, vår samfunnsutvikling, våre følelser og fordommer. Vi kan heller ikke helt utelukke litt jåleri bak den motstanden språkrådet møter. Men så er det sannelig mye rart som blir foreslått. Denne gangen valgte språkrådet å forkaste de mest omstridte forslagene til fornorsking. Det tror vi var en klok beslutning. Det er fint at språkrådet provoserer og viser utålmodighet. Men det er ikke alltid nødvendig å rykke så fort frem.»
Sandefjords Blad 16. februar:
«De ivrigste tilhengerne av en rask fornorskingsprosess av såkalte lånord har én favorittøvelse, nemlig å påvise hvor latterlig det ville ha vært om vi fortsatt hadde skrevet chokolade, chauffeur, chef, osv. Men det faktum at noen slike «norvagiseringer» har glidd godt inn i skriftspråket, er strengt tatt ikke noe argument for å frasi seg all kritisk sans. Den forslagslisten rådsmedlemmene nå stemte over, har ett kjennetegn: En fagfilologi som avslører manglende kontakt med det levende livet.»
Dagsavisen 15. februar:
«Heldigvis lever engasjementet for det norske språket i beste velgående. Diskusjonen rundt Oslo-byrådets forslag om å fjerne sidemålsstilen er, forståelig nok, bred og temperamentsfull. Derimot er det komisk å se hvordan noen små ord fører til at rutinerte politikere blåser seg opp og raser over Norsk språkråd.»
Sunnmørsposten 15. februar:
«Hysteriet mot at det blir innført noen norske former for utenlandske ord er vanskelig å forstå. En slik fornorsking av språket har skjedd alltid, og det er betryggende at vi har Norsk Språkråd som styrer prosessen.»
Stavanger Aftenblad 14. februar:
«Vi har stor forståelse for at Språkrådet forsøker å verne språket vårt som er utsatt for angloamerikansk påvirkning i stor skala. Og det vitner om historieløshet når ordet beiken (bacon) blir gjort til symbolet på bakstreversk språkrøkt. Fornorskning av lånord har forekommet i mange tiår. Ingen reagerer i dag på at vi skriver sjåfør og ikke chauffeur. Språkrådet kan kritiseres for at det ikke inviterer til debatt før vedtak fattes. Men vi bør likevel støtte Språkrådet i dets arbeid for å verne språket, i stedet for historieløst å raljere med det.»
Dagbladet 14. februar:
«Vi skal så visst ikke gå i felten til forsvar for alt som kommer fra Norsk språkråd. Det er ikke gull alt de finner. Men nå har rådet pådratt seg så vel politikeres som medieopinions vrede ved å foreslå fornorsking av en rekke innlånte utenlandske, særlig engelske, ord med c i. Da ble det huskestue, selv om rådet til slutt strøk de mest utfordrende ordene. Likevel avsetter en del kjappe politikere rådet på strak arm. Men det avslører nok først og fremst sviktende innsikt i språknormering. For noen må vi ha til å normere språket vårt, og det må med nødvendighet utføres av folk med vitenskapelig innsikt i språkutviklingen.»
Sylfest Lomheim til Bergens Tidende 14. februar:
«Sylfest Lomheim meiner debatten den siste veka viser kor historielause vi er på dette feltet. – I løpet av dei siste hundre åra har hundrevis av lånord fått ein norsk skrivemåte. Hadde dei ikkje blitt innført, ville vi framleis skrive causerie i staden for kåseri eller bureau i staden for byrå. Og kor enkelt trur du det hadde vore å lære ein 8-åring jaloux i staden for sjalu? spør Lomheim retorisk. Døma er mange. Formene ansjos, buljong og føljetong vart fastsette i 1907, i 1938 aksje, eksos og flørt i staden for det engelske flirt. Teip kom i 1966, skuter i 1976 og ålreit i 1979.»
Sylfest Lomheim til NTB 13. februar:
«Rådet har fattet kloke vedtak, sier direktøren i Norsk språkråd, Sylfest Lomheim, til NTB. Han er godt fornøyd med at det er skjedd en fornorsking som etter direktørens mening ligger innenfor en fornuftig ramme.»
Per Egil Hegge i Aftenposten 11. februar:
«Det hender at fagmiljøer lukker seg inne, fordi virkelighetens verden blir for vond og vanskelig. Norskfilologenes miljø er et eksempel på det.»
Sist oppdatert 30. juli 2008