Fjølsagt

[Stykket er en fortsettelse av Vi snakker brett]

En dypere årsak til brettfobi og fjølfornektelse er sjølsagt at mange som dyrker brettbaserte livsstiler, ikke uten grunn mener det er mer sus og fres over amerikansk kultur enn norsk. For en del snøbrettkjørere ligger den norske fjellheimen i en fremmed provins, om de er aldri så mye på hjemmebane rent sportslig når de ”cruiser” i ”pudder” eller ”slush” hist og ”off-pist”. Ordvalget står i sterkt kontrast til det bygdenorske, som kan være uhipt og til og med belastende å bli assosiert med. Men ordforrådet i Bygde-Norge har vært rikt. Det er fremdeles mye å låne fra. Om man vil sjokkere i et hipt miljø, eller bare fryde med forandring, kan man for eksempel kalle et løssnøbrett (pudderbrett/powderboard) for mjøllfjøl ved en passende anledning. Det burde kunne være et springbrett til høyere status i et miljø der risikoatferd premieres. Men siden det også kan være en bønn om å bli flokkens bankebrett, er det ikke å anbefale for unge mennesker med skjørt fjølbilde.

Langt fra alle brettfolk skyr særnorske ord. Snøfjøl er nå så utbredt at det kan spores på Internett. Det er vel mest humoristiske grunner til det, men ordet klinger da unektelig godt også? Ellers finnes det faktisk brettrullere som arrangerer fjølfest. Tross denne fjøla i hatten for skaterne er ordet rullefjøl likevel bare så vidt belagt på nettet. Seilfjøl finnes ikke, selv om det for noen år siden skal ha funnes et fjølsiglarlag (vindsurferforening).

Kunne man likevel tenkt seg en komplett samling av fjøler på ett brett for de mest fjølbevisste? Nedenfor finner du en fjølransakelse med til dels ”supernynorske” forslag til festbruk og eventuelle fjølironiske sammenhenger. (Merk: Språkrådet advarer i den forbindelse mot ølfjøling og annen rå- eller fyllefjøling!) Hvor mange boards er fjølbare? Vi håper fintfjølende utøvere velger å komme med konstruktive råd.

Alle greiner kan kalles fjøling – det er mer selvforklarende enn bretting. De som vet hva freeboarding er, kan kalle denne aktiviteten frifjøling. Man kan kjøre fjøl og fyke/fly/fare (på) fjøl. Før man stryker til fjøls, må man lytte til erfarne fjølfolk. Ingen vil ha fjols til fjøls. Fjølgodhet er målet. Mangelfull fjølbeherskelse gir opphav til fjølanklager og fjølmedlidenhet. Men fjølknøler trenger både medfjølelse og hjelp til fjølhjelp fra andre fjølfarere.

Svaret på skateboard- og wakeboard-problemet er kanskje ikke like fjølinnlysende. Men nynorsk har allerede ordet wake, i form av vòk ’kjølfar, kjølvann’, så vòkfjøl er i teorien mulig, eventuelt vorrfjøl. Nynorsk + engelsk = sant, i alle fall ordhistorisk. I samme ånd: ”Ein kan ri både vòka (the wake) og våga (the wave).” Man kan velge mellom fastfjøl og lausfjøl (wakeskate). Særlig på nynorsk burde man også kunne ri alda eller (stor)båra.

De som sitter i båten, haler vitterlig fjøl. Hele aktiviteten kan altså betraktes som fjølhaling, og fjøla er ei halefjøl – den blir halt etter båten og er attpåtil i enden av en «hale».

Det vil stadig komme nye fjølsorter rekende, men med ordet fjøl er vi godt hjulpne, ofte med en mengde løsninger på ett navneproblem. For eksempel kan et iceboard til issurfing i tillegg til isbrett/isfjøl kalles spækfjøl (ikke å forveksle med spekefjøl).

I tråd med alt dette kunne man altså ha sagt ”Skarru ut og fjøle?” om alle aktivitetene. Rettskrivningsreformen av 1981 muliggjør også mer borgerlig dannede formuleringer med førsteleddet fjel-.