Lovhenvisninger

Skal titler på lover skrives med stor eller liten forbokstav? Bruker vi lang eller kort tittel? Hvordan skal vi referere til navn på lover i løpende tekst? Og hva med målformen? Her er en oppsummering.

Stor eller liten forbokstav

Navn på lover og forskrifter skrives med liten forbokstav:

• lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

Regelen om liten forbokstav gjelder også forskrifter, traktater, konvensjoner o.l.:
• bevilgningsreglementet
• barnevernskonvensjonen

Men når forleddet er et egennavn, skal forbokstaven være stor:
• Bernkonvensjonen
• Svalbardtraktaten

Merk også at Grunnloven skrives med stor forbokstav.

Tittel

Alle lover har en lang, offisiell tittel. Det er den lange tittelen som brukes i f.eks. juridiske dokumenter, og den innledes nesten alltid med «lov om ...».

Dersom vi også vil ta med datoen da loven ble godkjent i statsråd og lovens nummer, settes denne informasjonen mellom lov og om. I juridisk språkbruk er det vanlig å utelate av foran datoen.
• lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her

Korttittel

Mange lover har en korttittel i tillegg til den lange. En korttittel er offisiell bare hvis den står i parentes etter navnet på loven i Lovdata og Norges lover, slik:
• lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

Andre lover har gjennom praksis fått mer eller mindre innarbeidede korttitler. Disse korttitlene er ikke offisielle.
• lov om målbruk i offentleg teneste → målbrukslova eller mållova

I vanlige prosatekster er det mer vanlig og leservennlig å bruke korttittel (offisiell eller uoffisiell) når vi henviser til lover.

Forkortelser

Det finnes ingen offisiell liste over forkortelser for lovtitler. Skrivemåten i forkortelsene som er oppgitt i Lovdata, kan derfor avvike fra skrivemåten i dokumenter fra det ansvarlige departementet.

I offentlige dokumenter som lovproposisjoner og rundskriv er det mer vanlig å bruke korttitler enn forkortelser. Forkortelser brukes i en del andre sammenhenger, blant annet i brev.

Lovforkortelser følger hovedregelen om forkortelser. Det betyr at de skal skrives med punktum:
• straffeloven → strl.

Utheving

I løpende tekst er det ikke vanlig å utheve lovtitler. Men hvis en lovtittel er lang, kan vi bruke kursiv eller anførselstegn for å skille den fra resten av teksten:
• Han hadde ikke satt seg inn i «lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her» tidligere.

Inndeling: paragraf, ledd og punktum

Lover er delt inn i paragrafer, som igjen er delt inn i ledd. Et ledd kan være delt inn i flere punktum, bokstaver, numre eller strekpunkter.

Vi kan skrive ordet paragraf eller bruke tegnet §. Paragraftegnet står alltid foran tallet:
• § 21

Når vi viser til flere paragrafer, bruker vi vanligvis to paragraftegn:
• jf. §§ 10 og 15
• se §§ 10 til 20

Noen lover har en kapittelvis nummerering, med en kombinasjon av kapittelnummer og paragraftegn. Det første tallet viser til kapittelet, det andre til paragrafen. Det skal være bindestrek mellom de to tallene:
• § 2-1

Det er ikke noe i veien for å innlede en setning med paragraftegn.

Ordenstall

Når vi refererer til nummer på ledd og punktum, bruker vi helst bokstaver, ikke tall:
• § 21 første ledd

Formen annen/annet (for «nummer to») brukes mye i juridisk litteratur. Det er også mulig å bruke andre. Unngå å veksle mellom formene i én og samme tekst.

Tegn og mellomrom

Det skal være mellomrom mellom paragraf og tall og mellom tall og bokstav:
• § 126 a

Det skal ikke være komma mellom paragraf og tall eller mellom ledd og punktum:
• kulturminneloven § 10 første ledd tredje punktum

Genitivs-s

I juridisk litteratur er det vanlig å utelate genitivs-s når man henviser til lover med korttittelen:
• utlendingsloven § 21

Når vi ikke har med hele korttittelen, men bare det siste leddet, skal s-en være med på bokmål:
• lovens § 21

På nynorsk skriver vi slik:
• § 21 i lova/loven

Målform

Når vi henviser til den lange tittelen på en lov eller forskrift, bruker vi målformen som den aktuelle loven er skrevet i:
• Selskapet fikk bot for brudd på lov om burettslag § 1-5.

Annerledes er det hvis vi bruker korttittelen. Den skal være i samme målform som teksten vi skriver. Noen ganger må vi oversette korttittelen selv:
• Selskapet fikk bot for brudd på borettslagsloven § 1-5.

Det som står ovenfor, gjelder vanlig prosa. I lovtekster henviser vi alltid til en lov på lovens egen målform, også når vi bruker korttittelen.

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter