Aldri ferdig ...

Språkforbedring er et kontinuerlig arbeid, det er ikke noe man noen gang blir ferdig med. Det er svært viktig å sette språkarbeidet i system og sørge for at det blir en del av de faste rutinene og gjøres til en integrert del av virksomhetens drift. Hvordan språkarbeidet skal bli til en del av den daglige driften, bør være noe man tenker på allerede ved begynnelsen av prosjektet.

[Teksten på nynorsk]

 Målet er altså at språkforbedringsprosjektet skal få varige virkninger i organisasjonen. I prosjektperioden gir ekstra midler og oppmerksomhet driv til klarspråksarbeidet. Hvordan holder du på medarbeidernes oppmerksomhet om språket og sikrer at de ikke faller tilbake til gamle (u)vaner?

Du bør vurdere tiltakene du har iverksatt i prosjektperioden, og videreføre dem som du tror kan gi varige virkninger. Samtidig er det viktig å finne en god måte å organisere arbeidet på også etter prosjektperioden.

Her er noen mulige måter å organisere språkarbeidet på slik at du sikrer at tiltakene blir fulgt opp etter at prosjektet er avsluttet:

  • faste «språkgrupper» som har ansvar for å videreføre noen av prosjekttiltakene
  • en intern språktjeneste med for eksempel jurister, IKT-medarbeidere og kommunikasjonsfolk som kan svare på spørsmål
  • egne skjema- og brevutvalg som vurderer alle nye dokumenter
  • en plan for systematisk revidering av eksisterende skjemaer og brev
  • språkansvar som fast stillingsdel for en eller flere ansatte
  • språk som særskilt ansvarsområde for kommunikasjonsenheten
  • språkpolitikk og språkarbeid nedfelt i virksomhetsplaner og styringsdokumenter
  • språk som fast tema på avdelings- og ledermøter
  • språknettverk sammen med andre virksomheter
  • systematisk vedlikehold av lenkesamlinger, språkprofiler, retningslinjer
  • videreføring av rapporteringskrav til ledere og mellomledere
  • fast språkspalte på intranettet eller i internpublikasjonen

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter