Fra fire vanskelige lover til én klar

No image

I forslaget til ny forsvarslov har Forsvarsdepartementet slått sammen fire lover til én, redusert 132 paragrafer til 69, avbyråkratisert språket og gjort jusspråket mer folkelig. Undersøkelser viser at klarspråksarbeidet ikke fører til dårligere presisjon eller korrekthet i lovteksten.

Artikkelen er skrevet av Forsvarsdepartementet.

Vernepliktsloven, heimevernloven, forsvarspersonelloven og militærnekterloven har lenge vært modne for revisjon. I dag er det få som skjønner hva utskrivning, rulleføring og oppbud er. Og man må til fire forskjellige lover for å bli kjent med sine rettigheter og plikter. Derfor sendte Forsvarsdepartementet et forslag til ny lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret (forvarsloven) på høring i juni 2015.

Kompliserte lovtekster

Tre målinger fra januar, juni og august 2015 viser at brukerne synes dagens lovtekster er kompliserte, diffuse og vanskelig tilgjengelige. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjennomførte en tekstanalyse av lovene. Funnene i analysen viser at offiserer, ungdommer og foreldre opplever at

  • lovene mangler paragrafoverskrifter
  • bestemmelser om samme tema står i flere ulike paragrafer
  • setninger har en kronglete og uvant struktur
  • vanskelige ord og begreper er ikke definert
  • punktlister mangler ved oppramsinger

I Oxford Research-dokumentasjonsrapporten av desember 2015 fremgår det at vernepliktsloven og heimevernloven i liten grad blir benyttet. Saksbehandlerne har i stedet utviklet detaljerte veiledere for anvendelsen av lovene, og de utskrivnings- og vernepliktige henvender seg til andre kilder dersom de har behov for informasjon om lovens bestemmelser. Informantene i forvaltningen beskriver språket i vernepliktsloven og heimevernloven som innadvendt og avstandsskapende. Loven inneholder

  • ordrike, omstendelige og innfløkte setninger med lange innskutte leddsetninger
  • uklare henvisninger til informasjon som ikke er omtalt i lovene
  • gammeldags og høytidelig stammespråk med kunstig ordrekkefølge
  • oppstykket språk med tunge formuleringer innrettet mot juridisk målgruppe
  • språk i passiv form

Vanskelig ord og uttrykk er oppbud, linjen, landvernet, antatt som frivillig, oppebærer pensjon, legekjennelse, klassifisering, rulleføring, innrullering, utskrivning, gradsplassering, omdisponering, krigsforsterkning, krigsfot, styrkeoppbygging.

Om prosjektet

Lovarbeidet inngår i prosjektet «Klart lovspråk», som er en del av regjeringens satsingsområde «En enklere hverdag for folk flest». Prosjektet har som mål å utforme fire utvalgte lover i et klart og forståelig språk og å prøve ut en ny arbeidsform i lovgivningsprosessen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) eier prosjektet, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leder det. Justis- og beredskapsdepartementet ved lovavdelingen bidrar med lovteknisk bistand, og Språkrådet bidrar med språkfaglig bistand.

Lovarbeidet har vært organisert i et prosjekt internt i Forsvarsdepartementet. Prosjektet opprettet en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til ny lov. Arbeidsgruppen har bestått av personer fra Forsvarsdepartmentet og Forsvaret. Justis- og beredskapsdepartementet har deltatt i utvalgte møter for å ivareta militærnekterloven. Arbeidsgruppen har bestått av åtte personer. På grunn av arbeidsgruppas størrelse valgte vi at kun deler av arbeidsgruppa deltok på møtene med Språkrådet og lovavdelingen. 

Arbeidet startet opp i april 2014, og et forslag til ny lov ble sendt på høring i juni 2015. På oppstartsmøtet i april 2014 holdt Språkrådet og lovavdelingen et innlegg om språk og lovteknikk. Vi startet opp med de første språkverkstedene etter sommeren 2014. Prosjektet skulle opprinnelig levere et forsalg til ny lov innen utgangen av 2014. Dette viste seg å være en altfor stram tidsplan for å oppnå målet om et enklere og mer tilgjengelig regelverk. Forslag til lov ble sendt på høring i juni 2015.

Resultater og effekter

I forslaget til ny forsvarslov har Forsvarsdepartementet gjennomført en omfattende språkvask, fordi vi mener et enkelt og forståelig språk er viktig for demokratiet. Vi har slått fire lover sammen til én, redusert 132 paragrafer til 69 og erstattet stammespråk med et enklere og mer tilgjengelig språk. For å øke forståelsen har vi avbyråkratisert språket og gjort jusspråket mer folkelig.

Eksempler på endringer

Fra

Til

Under krigstjeneste, under tjenestegjøring ved avdeling utenfor riket eller på tokt er enhver forpliktet til å bli stående i sitt oppbud inntil vedkommende kan erstattes av en annen.

Tjenestepliktige plikter å gjøre tjeneste i krig eller når krig truer. Tjenesteplikten varer så lenge det er nødvendig.

Norske statsborgere er etter utskrivning vernepliktige fra 1. januar det året de fyller 19 til utgangen av det året de fyller 44. Norske statsborgere som også innehar fremmed statsborgerskap, er ikke vernepliktige her i riket såfremt konvensjon med den fremmede stat er til hinder for det.

Med de begrensninger som følger av konvensjon med fremmed stat, kan Kongen bestemme at verneplikt skal pålegges også enhver som uten å være norsk statsborger hører hjemme her i riket. En slik vernepliktig er fri for militærtjeneste når staten er i krig med det land hvor vedkommende er eller sist var statsborger.

Alle vernepliktige som er født i samme år utgjør en årsklasse.

Fritatt for verneplikt er ordinerte prester i statskirken og prester og forstandere i registrerte trossamfunn. Såfremt de har utført militærtjeneste, er de dog etter nærmere bestemmelser av Kongen pliktige til å gjøre tjeneste som feltprester i Forsvaret.

Norske statsborgere som er skikket til tjeneste i Forsvaret, har verneplikt fra det året de fyller 19 år, til utgangen av det året de fyller 44 år. Norske statsborgere som også er statsborgere av et annet land, har verneplikt i Norge så lenge de er bosatt her, og så lenge avtale med det andre landet ikke er til hinder for det.

Norske statsborgere som også er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med, er fritatt for tjeneste i Forsvaret.

Utenlandske statsborgere som har en fast tilknytning til Norge, kan bli pålagt verneplikt hvis ikke avtale med landet de er statsborgere av, er til hinder for det. De er fritatt for tjeneste i Forsvaret når Norge er i krig med det landet de er statsborgere av.

Verneplikten gjelder ikke for kvinner som er født før 1. januar 1997.

Verneplikten gjelder ikke for ordinerte prester og forstandere i registrerte trossamfunn som ikke har gjort tjeneste i Forsvaret.

Kongen kan gi forskrift om vilkårene for og fritak for verneplikten.

Enhver legekjennelse avgitt etter denne lov kan innen 6 måneder etter at kjennelsen er avgitt, oppheves av Sjefen for Forsvarets sanitet, såfremt denne finner at feilaktig medisinsk bedømmelse eller brudd på gjeldende klassifiseringsbestemmelser har hatt avgjørende innflytelse på kjennelsen, eller det er framkommet nye opplysninger som åpenbart ville ha kunnet føre til en annen avgjørelse. Vedkommende skal i så fall fremstilles til ny undersøkelse og legekjennelse.

Et vedtak om helsetilstand kan påklages. Klagefristen er seks måneder etter

vedtakstidspunktet.

Hvis medisinske forutsetninger som er viktige for vurderingen av helsetilstanden

endrer seg før klagefristen løper ut, skal klageren få sin helsetilstand vurdert på nytt.

I tillegg har loven fått en tydelig struktur, slik at det skal være enklere å finne frem til nødvendig informasjon. Alle bestemmelsene har fått paragrafoverskrifter. Målet har vært å gjøre loven brukervennlig uten at det går på bekostning av innholdet.

Gode tilbakemeldinger

Mens dagens lover oppleves som gammeldagse og lite brukervennlige, har repondentene et svært godt inntrykk av den nye loven. Opinion har i 2015 kartlagt hvordan forslaget til ny forvsarslov virker i praksis. Funnene fra kartleggingen viser at ungdom fra 97-kullet, foreldrene deres og militært personell opplever at

  • innholdsfortegnelsen er god og det er lett å finne frem
  • språket er klart, korrekt og presist
  • setningene er kortere og overskriftene er klargjørende
  • loven har god struktur og logisk kapittelinndeling
  • ikke-jurister har samme forutsetninger som jurister til å forstå det juridiske språket

Reduserer avstanden mellom lovgiver og befolkningen

Tilbakemeldingene viser heller ingen konflikter mellom klarspråksarbeid og presisjon eller korrekthet i lovteksten. Lovarbeidet sender dermed et viktig signal. Når loven gjøres tilgjengelig for flere, blir avstanden mellom lovgiver og befolkningen redusert. Det blir enklere for de som er omfattet av loven å forstå hva de leser. Samtidig som det blir enklere for forvaltningen å forklare loven.

Forsvarsdepartementet mottok 25 høringssvar om den nye forsvarsloven. Høringsinstansene er positive til forenklingen av språket.

Rom for ytterligere forbedringer

Selv om vi har mottatt svært gode tilbakemeldinger på forslaget til ny forsvarslov, er det likevel rom for forbedringer av lovteksten på enkelte områder. I Opinions undersøkelse av  august 2015 fremholder respondentene at loven inneholder

  • noen vanskelige ord som de færreste bruker til vanlig
  • henvisninger til andre paragrafer
  • noen tunge og lange setninger
  • enkelte paragrafer gir fortsatt rom for mye tolkning
  • mange forskriftshjemler

Personer som har liten erfaring med norske lover synes ord og uttrykk som vektige, hjemmel, vedtak, ledd og forskrift er vanskelige.

Ord og uttrykk som fortsatt er litt vanskelige

Forsvarsloven

Lovtekst

Spørsmå

§2 «Verneplikten er norske statsborgeres plikt til i fred og krig gjøre tjeneste i Forsvaret hvis Forsvaret finner dem skikket til tjeneste Hva skjer med de som ikke er skikket til tjeneste. Kan disse søke på nytt?
§6 «Utenlandske statsborgere som har en fast tilknytning til Norge…» Hva menes med fast tilknytning? Eksempel?
§7 «Forsvaret kan innhente og behandle nødvendige personopplysninger…» Hva med bevaring av data? Slettes dette etter personvernlovens regler om bevaring av data?
§11 «Klage på vedtak om helsetilstand» Hvor skal man sende denne klagen? Vanskelig setning, hva betyr klage på vedtak?
§16

b: ”Vurdering av hvem som er skikket […] skal gjøres på en annen måte enn det som følger av §§ 9 og 10”

Hva slags annen måte? Gir unødvendig mye rom for tolkning. Hvorfor er ikke §§ 9 og 10 en god måte å gjøre det på?

Vi arbeider videre med disse innspillene i arbeidet med lovproposisjonen som skal sendes til Stortinget våren 2016 og i forskriftsarbeidet til loven.

Dette har vi lært

I løpet av prosjektet har vi lært at

  • en felles plattform om språk og lovteknikk var viktig 
  • det var viktig med forankring i ledelsen og i prosjektgruppa om at klart språk skulle være et mål med arbeidet
  • vi burde satt av mer tid og ressurser for å oppnå målet om klart språk enn det vi gjorde i oppstarten. Vi var nødt til å forlenge prosjektet for å nå målet.
  • tverrfaglig samarbeid og involvering av brukerne av loven var positivt, men tidkrevende. Prosjektet har involvert de viktigste brukergruppene. Det ble positivt mottatt. Vi tror dette vil bidra til at brukeren får bedre forståelse for regelverket. Det har også bidratt til mer kunnskap og læring hos sentrale brukere.
  • det var viktig å stille spørsmål ved oppleste sannheter om lovteknikk og fagterminologi
  • at det kan være nødvendig å endre kurs underveis. Et av formålene med prosjektet og klart lovspråk var å finne frem til en effektiv arbeidsform for lovarbeid. Vi har løpende evaluert prosessen og korrigert kursen for å finne den beste måten å arbeide på.  

Derfor lykkes vi

Vi lykkes fordi

  • deltakelsen i prosjektet «Klart lovspråk» ga oss dyttet vi trengte
  • det var politisk oppmerksomhet om prosjektet
  • vi oppnådde en felles forståelse om viktigheten av arbeid med klart lovspråk
  • vi hadde et nært og godt samarbeid med Språkrådet og lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
  • vi foretok evalueringer underveis i prosjektet for å finne den mest effektive arbeidsformen
  • brukergrupper fra forvaltningen har vært involvert i arbeidet, noe som har bidratt til større forståelse for arbeidet og endringsvilje

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter