Overbandasjert pasientforløp

(5.7.10) Denne gangen kommer tåkedotten fra helsesektoren. 

«Avgrensning og oppsplitting av pasientforløpet i forhold til om tilbudet er spesialisthelsetjeneste eller kommunehelsetjeneste, kan hindre den kontinuitet som kanskje er særlig viktig for ruspasientene.»

Redaksjonens kommentar

Vi har forsøkt å finne ut hva som ligger i begrepet pasientforløp, men har ikke funnet noen god definisjon. Så vidt vi vet, er ordet ikke definert eller brukt i lover og forskrifter som regulerer helsestellet. Vi forstår begrepet slik at det dreier seg om det som hender med en pasient når han er innlagt eller får behandling, eller den perioden da pasienten er innlagt.

Vi synes ikke at begrepet er så godt. Det er nærliggende å se for seg en pasient som går igjennom et system som en pakke som går fra sorteringspunkt til sorteringspunkt. En annen grunn til at ordet skurrer, er kombinasjonen av ordet pasient, et menneske, med forløp, som en helst bruker i kombinasjon med noe upersonlig, f.eks. hendelsesforløp og sykdomsforløp. Men pasientforløpet er slett ikke det eneste problemet i denne usedvanlig substantivtunge og upersonlige setningen. Innholdet er så godt bandasjert at det nærmest er uråd å finne noen klar mening, men vi kan gjøre et forsøk på å vikle den ut likevel.

Hovedbudskapet må være at avgrensing og oppsplitting hindrer den kontinuiteten i behandlingen som pasientene trenger. Pasientene har selvsagt ikke godt av et behandlingsopplegg som er avgrenset og oppsplittet. Altså er det ikke bra for dem om spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten deler på ansvaret.

Skribenter i helsesektoren og andre sektorer kan få god medisin mot tungt og innfløkt språk her:


Unngå vage og upresise ord
Unngå substantivtunge setninger

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter