Skriveverksteder i Statens vegvesen

I denne artikkelen vil vi oppsummere hvordan skriveverkstedene er blitt gjennomført, og gjengi noen refleksjoner fra fagavdelingen og noen eksempler på resultater fra skriveverkstedene.

Teksten er skrevet av Statens vegvesen.

Fremgangsmåte

Den eksterne språkkonsulenten hjalp oss å lage et opplegg som kunne dekke fagavdelingens behov og rammene for skriveverkstedene utformet av Difi.

Skriveverkstedet ble gjennomført i tre bolker à tre timer høsten 2016. Medarbeidere fra trafikant- og kjøretøyavdelingen deltok i skriveverkstedet. Denne avdelingen utarbeider lover og forskrifter som angår alle eiere av kjøretøy i Norge.

Disse tekstene ble valgt ut for skriveverkstedene:

  • forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg
  • forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS

Omtrent 15 medarbeidere deltok i de tre skriveverkstedene. Vi hentet eksempler og oppgaver fra de nevnte forskriftene og arbeidet med temaer som var knyttet til dem. Underveis arbeidet deltakerne i mindre grupper, med ulike oppgaver.

Skriveverksted 1, 12.09.2016

I det første skriveverkstedet fikk deltakerne en kort innføring i prinsipper for å skrive klart og godt lovspråk, med mange eksempler.

Hva kjennetegner et klart regelverk?

  • at det er lett å finne fram (oversiktlig struktur, logisk kapittelinndeling og gode overskrifter)
  • at ord og begreper er kjent for målgruppen
  • at formuleringene (setninger og ordvalg) ikke skygger for innholdet
  • at det regulerer det som er nødvendig å regulere
  • at det ikke er formelle feil

Målgruppen – viktige spørsmål å stille:

  • Hvem har interesser i dette regelverket?
  • Hvilke begreper kan og bruker de?
  • Bruker de begrepene likt?
  • Hvilke briller vil de lese med?
  • Hva vet vi om hvordan gjeldende regelverk på området blir forstått? Vet vi om vanlige misforståelser?
  • Hvilken rekkefølge er logisk for målgruppen?
  • Hvor vil de lete for å finne de ulike temaene?

Hvordan bygge et solid regelverk?

  • et avklart forhold til annet regelverk og mellom bestemmelsene
  • logisk kapittelinndeling
  • gode overskrifter
  • god struktur i hver bestemmelse

Oppbygging av innholdet i paragrafen

Grunnleggende:

  • hovedregel først, så unntak
  • viktig før perifert
  • logisk rekkefølge på regel og vilkår

 Deretter arbeidet deltakerne med paragraf 4 i vegtrafikkloven.

  • Hva er essensen i bestemmelsen?
  • Kan dere omstrukturere for å få dette bedre fram?
    • begynne setningene et annet sted?
    • bytte rekkefølgen på leddene?
    • lage lister?

Deltakerne øvde seg på forskjellen mellom substantivering og aktive verb, og de lærte hvordan de kan gi eksempler som kan gi leseren en forståelse av lovteksten.

God lærdom: Passive formuleringer kan skjule aktørene i teksten. Et såkalt aktivt språk får fram ansvar og roller.

Skriveverksted 2, 10.10.2016

I det andre skriveverkstedet skulle deltakerne trene på å skrive både klart og presist. I lovtekster finnes det flere typer presisjon som må håndteres på ulike måter. «Millimeterpresisjon» vil si å treffe nøyaktig på et punkt, ofte ved hjelp av mange detaljer og presise faguttrykk. Dette krever mye av strukturen i teksten. Det gjelder å gjøre den oversiktlig, slik at leseren klarer å henge med når det er mange momenter som skal sorteres. «Paraplypresisjon» handler om de mer abstrakte uttrykkene, gjerne skjønnsbegreper, som ikke skal treffe nøyaktig, men heller være overordnede nok til å dekke en rekke ulike enkelttilfeller. Ofte er skjønnsbegrepene også helt nødvendige, men vi må lete etter muligheter for å konkretisere uten at det binder tolkningen for mye. Det betyr mye for at den som ikke er vant til å lese lovtekst, også kan forstå.

Deltakerne fikk i oppgave å sammenligne to tekster med eksempler fra opplæringsloven for å se på hvordan de to ulike versjonen benyttet ulike strukturvirkemidler.

Deretter skulle de arbeide med egen lovtekst, nærmere bestemt vegtrafikkloven §19:

  • Kan noe kuttes?
  • Kan noe skrives om?
  • Kan noe konkretiseres?
  • Kan noe omstruktureres?

Skriveverksted 3, 14.11.2016

I det tredje skriveverkstedet var mesteparten av tiden satt av til arbeid med to lovtekster, hhv. vegtrafikkloven §19 b og forskrift om parkering.

Deltakerne arbeidet med konkrete oppgaver: hvordan korte ned, gi eksempler, bruke aktive verb og formidle både presist og juridisk korrekt.

Nytteverdien av skriveverkstedene

Deltakerne, har gitt meget gode på kursene. På forhånd kunne de sende inn konkrete tekster de arbeider med, og deretter få god hjelp til å jobbe med de samme tekstene. Dermed ble  skriveverkstedene spesielt nyttige og relevante for deltakerne, og de syntes at det var nyttig å få innspill til hvordan de kunne formulere tekstene på en mer brukervennlig måte.

De ansatte i fagavdelingen var åpne og mottakelige for innspill til formuleringene i tekstene sine, og det var en stor fordel for kursholderen. Det var god stemning, og de som deltok på skriveverkstedene, opplevde at det var trygt å dele erfaringer og frustrasjoner.

Skriveverkstedene er spesielt nyttige for dem som arbeider med lovtekster, og vi publiserte en artikkel på intranettet Vegveven om det viktige arbeidet. Artikkelen fikk mange leserkommentarer, stort sett positive og oppmuntrende bemerkninger.

Utvalgte sitater fra artikkelen vi publiserte på intranettet Vegveven:

Skriveverkstedet er midt i blinken for meg, og det er spesielt relevant at vi kan diskutere tekster som vi jobber med nå. I øyeblikket jobber jeg med hjemmelsparagrafene i vegtrafikkloven som er på høring nå.

 – Vi skal unngå å substantivere, og det er bedre å være konkret enn abstrakt. Jeg merker godt at jeg har en helt annen bevissthet nå, og at jeg tenker mer klarspråk når jeg skriver.

– Dette er vår kjernevirksomhet, og vi er meget opptatt av å bli stadig bedre, derfor har vi valgt å kurse medarbeiderne våre gjennom disse skriveverkstedene.  

– Tilbakemeldingene hittil har bare vært positive, mine kolleger er veldig fornøyde, og de synes spesielt at det er fint å kunne jobbe i team med å formulere tekster.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter