Arbeids- og sosialdepartementets skriveverksteder

Arbeids- og sosialdepartementet fikk i 2015 økonomisk støtte fra Difi til å leie inn en erfaren språkrådgiver, som sammen med fagfolk fra departementet og de underliggende etatene gjennomgikk språket og strukturen i deler av regelverket. 

Teksten er skrevet av Arbeids- og sosialdepartementet. 

Klarspråksprosjektet i Arbeids- og sosialdepartementet

Formålet med klarspråksprosjektet var å få til et klarere og mer forståelig regelverk for innbyggerne og for praktikerne, noe som er viktig for å styrke rettssikkerheten. Språket i loven og forskriftene kan påvirke språket i andre tekster, som kravskjemaer, vedtaksbrev og rundskriv. Et klarere og mer forståelig språk i regelverket kan derfor bidra til at både forvaltningen og innbyggerne sparer tid og penger. I tillegg til kan det bidra til å nå målet med arbeidsavklaringspengeordningen, som er å få folk i arbeid.

Skriveverksteder

Våren 2016 ble det gjennomført seks heldagsseminarer (fire språkseminarer og to fagseminarer), der kapittel 11 i folketrygdloven, forskrift om arbeidsavklaringspenger og forskrift om tilleggsstønader ble gjennomgått. Resultatet av klarspråksprosjektet – forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger – ble i juli 2016 sendt på høring sammen med de materielle endringene. Høringsfristen var 1. november 2016.

Arbeidet med lovspråket

Prosjektgruppa tok utgangspunkt i de anbefalingene som trygdelovutvalget, ledet av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad, kom med i NOU 1990: 20 forenklet folketrygdlov. Flere av anbefalingene gjaldt språk og struktur.

Klarspråksprosjektet bygger på den forutsetningen at god juss og klarspråk lar seg forene. Utgangspunktet er at språket skal være i samsvar med klarspråksidealet, det vil si korrekt (med hensyn til ortografi, grammatikk, ordvalg med videre), klart (forståelig for en leser, helst ved første forsøk) og kortfattet. Det siste kravet er imidlertid ikke absolutt, siden en lengre formulering i visse tilfeller kan være lettere å forstå enn en kortere og mer tettpakket versjon.

Vanskelige ord og uttrykk har man forsøkt å unngå. Uttrykk som er lite brukt i muntlig norsk, er foreslått byttet ut med mer moderne uttrykk. Det gjelder for eksempel «i henhold til», «tilstås» og «utholde». Et eksempel på dette er gjeldende § 11-22, «Et medlem som utholder varetekt, straff eller særreaksjon», som i forslag § 11-26 er endret til «Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er underlagt særreaksjoner». Videre er ordet «ytelser» i starten av hver bestemmelse endret til henholdsvis «arbeidsavklaringspenger» i kapittel 11 og «tilleggsstønader» i nytt kapittel 11 A.

Det ble vurdert om kapittel 11 skulle inneholde definisjoner av sentrale begreper, men generelle definisjoner i folketrygdloven er allerede samlet i lovens kapittel 1. Departementet valgte derfor ikke å ha med særskilte definisjoner for arbeidsavklaringspenger.

Begrepene «opphør», «stans» og «avslag» er brukt dels i lovverket og dels i rundskrivene. Departementet foreslår noen språklige presiseringer for å sikre mer lik praktisering av lovens ordlyd og for å sikre likere behandling.

Nakne substantiver og ubestemt form er foreslått endret til enkelt eller dobbelt bestemt form. Hensikten er at ordlyden skal ligge nærmere det muntlige språket.

Prosjektgruppa har også gjennomgått tegnsettingen i lovutkastet i tråd med skrivereglene. Hensikten med gjennomgangen er å gjøre tekstens sammenheng klarere. Plasseringen av komma i en setning kan i noen tilfeller endre betydningen.

Arbeidet med strukturen i loven

Prosjektgruppa tok utgangspunkt i trygdelovutvalgets anbefalinger om strukturen.

Grunnvilkårene bør komme så tidlig som mulig i loven og være klart synlige. Tekniske detaljregler bør plasseres i forskriften. Regelverket bør bygges opp systematisk, slik at lov, forskrift og rundskriv ses i sammenheng.

Det er foreslått en rekke strukturelle endringer som vil gjøre innholdet lettere tilgjengelig og mer oversiktlig.

Lov, forskrift og rundskriv 

Det ble vurdert hvilke regler som skal stå i lov, forskrift og rundskriv. Alle spørsmål som er av en slik karakter at Stortinget bør ta stilling til dem, bør reguleres i loven og ikke overlates til forskriften. Jo mer inngripende innholdet i en bestemmelse er, desto sterkere grunn er det til at Stortinget skal ta uttrykkelig stilling til reguleringen. Folketrygdloven er en rettighetslov, og strukturen bør sikre at reglene er forståelige for borgerne og for dem som skal forvalte regelverket.

Prosjektgruppa arbeidet også med tekstene i rundskrivene, som utarbeides av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rundskrivene skal blant annet bidra til å øke forståelsen av enkeltvilkår og sammenhengen i lovverket, og de skal derfor vise hvordan lov og forskrift skal tolkes.

Les mer

Høring: forslag til endringer i folketrygdloven kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger
NOU 1990: 20 forenklet folketrygdlov

 


 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter