Lovarbeid i Norge: nye arbeidsformer

Høsten 2014 ble det satt i gang et arbeid for å bedre språket og forenkle strukturen i fire utvalgte lover. Det skal prøves ut en ny arbeidsform med blant annet tekstverksteder, tekstanalyse, leseforståelse og brukertesting. 

Dette arbeidet er selve hovedoppgaven i  «prosjektet «Klart lovspråk». I samarbeid med departementene som har ansvaret for disse lovene, prøver prosjektet ut nye arbeidsformer med blant annet tekstverksteder, tekstanalyse, leseforståelse og brukertesting.

Hvorfor dette arbeidet?

Undersøkelser viser at lov- og forskriftstekster ofte er vanskelige å forstå, og at de som skriver lovene, sjelden er opptatt av hvordan tekstene oppfattes av dem som skal bruke lovene. Lovutkast blir sjelden eller aldri brukertestet, og tidsriktige og klare formuleringer blir ofte forkastet på grunn av tidspress og frykt for at substansen går tapt. Dermed får vi lover som ikke alltid blir forstått, og som følgelig ikke virker slik de faktisk er ment.

Undersøkelse i befolkningen om språk i lover og forskrifter (2011)

Undersøkelse i forvaltningen om hvordan klart språk vektlegges i regelarbeidet (2013)

Hva vil vi oppnå?

Prosjektet «Klart lovspråk» har to mål med dette arbeidet:

  1. Vi skal revidere de utvalgte lovene, slik at språket blir mer forståelig og strukturen bedre.
  2. Vi skal bruke erfaringene fra dette lovarbeidet til å utvikle en ny arbeidsform som kan brukes i utforming av viktige lover som berører mange.

De fire lovene som er valgt ut, er

Det langsiktige målet med arbeidet er å få alle departementene til å arbeide systematisk for at lover og forskrifter som er spesielt viktige, og som berører mange, skal bli klarere og mer forståelige. 

Ny arbeidsform

Departementene får lovteknisk bistand fra lovavdelingen i JD og språkfaglig bistand fra Språkrådet, og vi prøver ut en helt ny arbeidsform: I stedet for å få ferdige lovutkast til vurdering skal representanter fra Språkrådet og lovavdelingen i JD nå være med i arbeidsprosessen. De skal delta i fellessamlinger (tekstverksteder) der de vil diskutere tekstene og gi råd til departementene underveis i arbeidet. Dessuten skal alle lovene brukertestes.

Arbeidet skal evalueres

Resultatene fra arbeidet med de utvalgte lovene skal evalueres. De eksisterende lovtekstene skal sammenlignes med de reviderte lovtekstene. NTNU har fått i oppdrag å lage en tekstanalyse av dagens lover og deretter gjennomføre en leseforståelsestest. Tilsvarende analyser skal gjøres av de nye lovene. Vi vil også prøve å få avdekket om de nye lovene fungerer bedre enn de gamle, for eksempel ved å undersøke om de nye lovtekstene fører til færre henvendelser og unødige klager.  

Videre skal vi evaluere arbeidsformen og arbeidsprosessen. Erfaringer fra arbeidet med de utvalgte lovene vil gi oss kunnskap om hvilken arbeidsform som kan gi et godt grunnlag for gode lovtekster. Et grundigere lovarbeid koster mer, men forhåpentlig vil det vise seg at nytten oppveier kostnadene, og at lovene til syvende og sist faktisk blir klarere.

Organisering av prosjektet «Klart lovspråk»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) eier prosjektet, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) leder det. Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Språkrådet deltar i prosjektet. Direktoratet for økonomistyring og lovavdelingen i JD bistår i evalueringsarbeidet.

Prosjektet får støtte fra en ressursgruppe med medlemmer fra forvaltningen og fra Universitetet i Oslo.

Kontaktpersoner

Departementenes kontaktpersoner:

Øvrige kontaktpersoner i prosjektet:

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter