Aktuelt

(2.9.10) Statens pensjonskasse (SPK) ønsker å gjøre informasjon om pensjon enklere å forstå. Tekstene om pensjon på SPKs nettsider er nå gjennomgått og skrevet om.

(1.9.10) Bærum kommune er en av de første kommunene i landet som satser systematisk på klarspråk.

(30.8.2010) Difis klarspråkskurs er populære blant statsansatte. Høstens syv ordinære kurs i Oslo er fulltegnet, men det er fortsatt ledige plasser på spesialkursene og de regionale kursene.

(23.8.10) Den 23. august inviterte prosjektet «Klart språk i staten» alle departementa til eit seminar. Føremålet var å gje departementa høve til å dele erfaringar og motivere og inspirere dei til å kome i gang med klarspråksarbeid. Til stades på seminaret var 18 deltakarar frå 12 departement (AD, BLD, FKD, FAD, FD, HOD, KRD, KUD, KD, LMD, SD, UD), og på programmet stod tre innlegg.

(20.8.10) Offentleg og privat sektor kan som kjent ha mykje å lære av kvarandre. No har Gjensidige kutta ned på orda i forsikringsvilkåra sine. På somme forsikringsområde vart teksten halvert. Likevel gjekk det ikkje ut over presisjonen. Les meir om språkarbeid i forsikringsbransjen i denne artikkelen frå Aftenposten.

 

 

(17.8.10) Statens klarspråkspris går til et statsorgan som gjør en ekstraordinær innsats for å bruke et klart, forståelig og brukervennlig språk i sine tekster til publikum. Nå er det på tide å sende inn forslag til kandidater for 2010.

(9.8.10) Gjestebloggar er Anne Gro Fredheim, informasjonsrådgjevar og språkrøktar hjå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har 120 tilsette. I fjor gjorde vi 20 nytilsetjingar. Dei nye kollegaene våre vart utvalde etter å ha søkt elektronisk på dei ledige stillingane, dei har vore på intervju hjå oss og vi har faktisk ringt til ganske mange referansar. Ja, og så har vi sjølvsagt gått vitnemåla nøye etter i saumane, for fagkunnskapane må vere i orden.

(30.7.10) Denne gangen kommer tåkedotten fra påtalemyndigheten, som muligens prøver å gi svar på spørsmålet om hva inndragning er for noe.

(28.7.10) Dagens tåkedott siger ut av et brev fra et direktorat og er litt av en pusteøvelse.

(20.7.2010) I sommer har vi lagt inn en mengde nye spørsmål i quizen vår, blant annet om forkortelser, bøying, preposisjonsbruk, stor og liten forbokstav og faste uttrykk. I skrivende stund er det råskinnet med signaturen Litjkarn som topper resultatlista. Hansken er kastet!

(5.7.10) Denne gangen kommer tåkedotten fra helsesektoren. 

(3.7.2010) Ny spalte: Alarm! På siden «Le og lær» ligger nå den flunkende nye spalten Alarm. Her kan du lese friske eksempler på skralt språk. Du kan også sende inn eksempler selv.

(2.7.10) Prosjektet «Klart språk i staten» inviterer departementa til klarspråksseminar 23. august.

(1.7.10) Prosjektet «Klart språk i staten» har delt ut 2,1 millionar kroner til 28 statlege verksemder som skal jobbe med å gjere språket betre og meir brukarvennleg.

(30.6.10) Lånekassen arbeider systematisk med å forbedre språket i brev, e-poster, rapporter og notater til kunder, samarbeidspartnere, leverandører og andre.

(2.7.10) Gjesteblogger er Kjetil Bragli Alstadheim, kommentator i Dagens Næringsliv.
Det er som en epidemi. Mer smittsom enn forkjølelse. Mer langvarig enn kikhoste. Den spres via Dagsnytt 18. Symptomene er tre små ord som puttes inn i enhver sammenheng og gjør ellers kurante setninger om til meningsløst babbel.

(25.6.10) Denne sommeraktuelle tåkedotten kommer fra en skribent som har god innsikt i hva som er lovlig eller ulovlig. Spørsmålet er bare om skribenten er villig til å formidle litt av denne innsikten til andre.

(24.6.10) Kommunförbundet i Finland har saman med Forskningscentralen för de inhemska språken starta prosjektet «Rakt på sak – kommunspråk i klartext». Prosjektet går mellom anna ut på å utvikle språkbruken i kommunane for å betre kvaliteten på dei kommunale tenestene.  

(17.6.10) Gjestebloggere er Eirik S. Jenssen og Frode Olav Haara, begge stipendiater og høgskolelektorer ved lærerutdanningen, Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Skriving av sammensatte ord med mellomrom gjør det norske språket fattigere enn det faktisk er.

(17.6.10) Fylkesmennene ryddar veg for språket. No er det laga tre dokument som kan danne eit godt grunnlag for vidare språkarbeid i embeta.

(16.6.10) Dagens tåkedott kommer fra en av våre statsråder, og den er tett. Ta på hodelykt. Her kommer den.

(11.6.10) Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ansatte en prosjektarbeider til å jobbe med språk i deler av 2009. Med dette oppnådde senteret mange gode klarspråksresultater. Språksatsingen ble finansiert med midler fra støtteordningen til prosjektet «Klart språk i staten».

(2.6.2010) Offentlege etatar publiserer mange stillingslysingar på nynorsk, og ofte kan det vere vanskeleg å finne dei gode formuleringane. Vi har laga eit tenkt døme på ei stillingslysing som vonleg kan vere til nytte. I tillegg får du nyttig informasjon om skrivereglar, bøyingsformer, omtale av nokre vanlege feil i stillingslysingar og mange gode døme. Sida finn du i Verktøy-menyen under Nynorskhjelp.

(31.5.2010) Gjesteblogger er Reidun Anne Johannessen, cand.philol. i nordisk språk og litteratur og lektor i norsk ved Oslo voksenopplæring.
Det skinner sånn av nyspråket! Man blir blendet og mister gangsynet, men det gjør kanskje godt? Det utilslørte er smertefullt, og det er «kostnadskrevende» for samfunnsøkonomien. Rett-fra-levra-språket innebærer mye bal for moderne, effektive mennesker.

 

(28.5.2010) Denne gangen kommer tåkedotten fra et direktorat. Hold dere fast i de få verbene som er der.

(19.5.10) I sitt nye arbeidsprogram setter den danske regjeringen seg som mål å gjøre det lettere for folk å kommunisere med det offentlige. Et ledd i arbeidet er å bli kvitt det avbaklige språket i offentlig sektor.

(18.5.10) Gjesteblogger er Bjørn Smestad, språkinteressert lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo.
Språkteigen er et kjekt program, og i fjor hadde de et program om arbeid med enklere språk i staten. «Hun observerer at kansellispråket er på vei ut, men at vi i stedet har fått lange, innvikla setninger med moteord som 'fokus', 'perspektiv' og 'i forhold til'», sto det i programomtalen da Margrethe Kvarenes i Språkrådet var gjest.

Nysgjerrig som jeg er, har jeg sett på hvordan de nye nasjonale retningslinjene for de nye grunnskolelærerutdanningene klarer seg. Jeg fant 9 treff på "fokus", 37 treff på "perspektiv" og 14 treff på "i forhold til" i retningslinjene for 1–7-utdanningen – et dokument på 76 sider.

(11.5.10) Skal du starte opp et språkprosjekt i din virksomhet? Da kan kurset «Å lede et språkprosjekt» være noe for deg.

(7.5.10) Språkrådet lanserer diskusjonsforumet Nynorsk 2011 der alle interesserte kan fortelje kva for ønske dei har til den komande rettskrivinga for nynorsk. – Vi vil ha innspel frå brukarane, seier Grete Riise, leiar i Språkrådets rettskrivingsnemnd for nynorsk. Les mer på Språkrådets nettsider.

(7.5.10) Universitetet i Bergen (UiB) har oppretta ei stilling som skal brukast til å utvikle ei intern språkteneste ved universitetet. Tenesta skal arbeide med alt frå språkvask til kurs og opplæring i norsk for utanlandske studentar og tilsette.

I statens kommunikasjonspolitikk er det fastsatt at alle statlige virksomheter skal føre et godt og klart språk som forstås av alle. Likevel synes over en million nordmenn at det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Bli med og diskuter statens klarspråksutfordringer på Difis frokostseminar 19. mai. Påmeldingsfristen er 12. mai, og du finner program og påmeldingsskjema her.

(4.5.10) Gjestebloggar er Berit Rekve, leiar for Mediemållaget og Dei nynorske mediedagane. Til dagleg er ho tilsett som informasjonsrådgjevar i Studieforbundet Folkeuniversitetet.
Ja, med den overskrifta har du vel alt skjøna kvar dette ber? På slutten av 90-talet hadde eg i oppdrag å språkvaska eit politisk program. Det var ein lang og dryg tekst om kva avsendaren ville setja i verk. Nokså tidleg i teksten la eg merke til at det skulle setjast «fokus» på alt mogleg. Det var «stort fokus», «breitt fokus» og eg veit ikkje kva.

(26.4.10) – Uten et godt utviklet fagspråk på morsmålet kan ikke norske fagfolk kommunisere fullgodt, verken med hverandre eller med folk flest. Det sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, i anledning av at Språkrådets terminologitjeneste blir offisielt lansert på et møte i Oslo torsdag 22. april.

(19.4.10) Gjesteblogger Terje Fredvik er overingeniør ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han er overhode i AMO – Astronomer mot orddeling, og redaktør av boka «AMO advarer – tunfisk biter i vann».
Har du mobilen i nærheten i tilfelle ananas ringer, men er samtidig redd for hermetikkbokser som varsler om at ananas biter?

 

(9.4.10) I eit nettmøte 23. mars i år svarar statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet (FAD) på eit spørsmål om klarspråk i offentleg sektor. Klarspråk er nemnt i kapittel 11 i dokumentet Politisk plattform for fleirtalsregjeringa. Statsråden understrekar at det er ein demokratisk rett for innbyggjarane å forstå kva det offentlege seier og skriv. Heile svaret frå statsråden kan du lese her.

(6.4.10) Gjesteblogger er Aage Rognsaa, cand.philol. og førstelektor ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH).
«Skriving er 90 % hardt arbeid», sa Ernest Hemingway. Det er like godt å innrømme det – å skrive kan være kjedelig, vanskelig og lite gledesfylt. Når jeg holder skrivekurs for saksbehandlere, pleier jeg å bruke dette sitatet. Jeg innbiller meg at det kan være en trøst for deltakerne å se at de proffe antagelig sliter like mye med skrivingen som vi amatører. 

 

(26.3.10) I januar 2010 tok miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til orde for et enklere og klarere språk i pressemeldinger og nyheter om bistand og utvikling.

(26.3.10) Denne gangen er tåkedotten produsert av Forsvaret, som skriver noe om noens bruk av et inventarbygg. Denne noen er ikke navngitt, og det noen skal gjøre, er godt innpakket:

(15.3.10) Gjestebloggar er Jorunn Seim. Ho har hovudfag i translatologi og har arbeidd som omsetjar, språkvaskar og teknisk forfattar i 15 år.
Kva er det første du tenkjer på når du høyrer ordet “brukarrettleiing”? At det er ein nyttig ting? At du gler deg til å lese kva som står der? Lat oss vere ærlege. Sjansen er større for at du anten aldri les brukarrettleiinga, eller at du gir opp etter kort tid. Men må det vere slik?

(8.3.10) Språktenesta for statsorgan i Språkrådet held med ujamne mellomrom møte og seminar om språklege emne som kan vera av interesse for tilsette i staten. Meld deg på innan 22. mars.

(8.3.10) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) driv systematisk språkrøkt. Departementet har sett av meir enn ei halv stilling til arbeid med språksaker. Dei tilsette får gå på klarspråkskurs og nynorskkurs, og leiinga har slege fast at språkrøkt er eit leiaransvar.

(2.3.10) Statsorganer kan også i år søke om midler og rådgivning fra prosjektet «Klart språk i staten». Nytt i år er at de i tillegg kan søke om å få en kursholder til å komme og holde klarspråkskurs på arbeidsplassen. Søknadsfristen er 15. april.

(2.3.10) Gjesteblogger er Ove Dalen,  innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”.
Hvorfor det er lettere å slippe unna med krøkkete, vanskelige og uforståelige tekster enn de som er lettleste og tydelige. Jeg har utviklet en solid allergi mot tåkeprat i tekster. Jeg møter det ofte. I over 10 år har jeg kurset bedrifter, organisasjoner og det offentlige i nettskriving. En del av jobben innebærer å lese tekster. Mye er bra, men det er også mye som er komplett uforståelig.

(22.2.10) Gjesteblogger er Anders Vaa, doktorgradsstipendiat i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
I høst tilbragte jeg noen måneder på Salomonøyene i Stillehavet for å forske på et lite språk. I to landsbyer på sørkysten av øya Nendö (også kalt Santa Cruz) i Temotu-provinsen bor noen hundre mennesker i små hus. Hovedspråket i disse landsbyene er engdewü, som bare rundt 200 mennesker har som morsmål. De andre i landsbyene og ellers på øya snakker äiwoo eller natügu eller nalögo eller kanskje vaeakau-taumako, språk som de engdewütalende forstår og snakker i større eller mindre grad.

(16.2.10) I 2006 og 2008 heldt Språkrådet kompetanseprøver for språkkonsulentar i bokmål og nynorsk. 13. mars 2010 skal Språkrådet halde nye prøver. Dei som greier prøvene, får eit kompetansebevis som viser at Språkrådet går god for at dei er svært kompetente språkkonsulentar. Prøvene er skriftlege, og ingen hjelpemiddel er tillatne.

(15.2.10) Gjesteblogger er Knut Nærum, komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder.
I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

(11.2.10) Denne ukas tåkedott kommer fra NSB. Hold dere fast i svingene, for her går det unna. I et rundskriv om automatisk fornyelse av reisekort opplyser NSB blant annet om dette: «Kunder med automatisk fornyelse av sin periodebillett, vil ved første validering innenfor de syv siste dagene av billettens gyldighet, få lastet opp en ny og ubrukt periodebillett ...

(8.2.10) Gjesteblogger er Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
At grunnorda i språket er prinsipielt meningsløse byggeklosser, er noe vi alle veit og godtar: Vi skjønner at det nytter ikke å spørre hvorfor det heter hus og mus på norsk. Derimot venter vi at ei husmus er ei mus som holder til i hus, og at et musehus er et hus for mus, altså et musebol.

(6.2.10) Nå finner du informasjon om språk i lover, forskrifter og andre juridiske tekster på Klarspråk. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker språket i mange andre tekster. Derfor er det viktig at lovtekstene, som saksbehandlerne baserer seg på i sitt daglige arbeid, er klare.

(1.2.10) Statsorgan skal ha namn på begge målformer. Heiter Statens lånekasse for utdanning det same på bokmål og nynorsk? Kva heiter Den sentrale forvaltninga for kriminalomsorga på bokmål? I lista over namn på statsorgan har vi samla namn på departement, underliggjande etatar og statlege utdanningsinstitusjonar på bokmål og nynorsk. Lista tek omsyn til namneendringane i departementsstrukturen frå januar 2010.

(1.2.2010) Gjesteblogger er Richard Burgess, lærebokforfatter, oversetter og frilans kulturarbeider. 
At engelsk er et rikt språk, er hevet over tvil. De tjue tjukke bindene til siste utgave av Oxford English Dictionary skulle være bevis nok. Det er ofte denne rikdommen det henvises til, for eksempel, når norske låtskrivere skal begrunne hvorfor de heller skriver tekster på engelsk enn på morsmålet.

(26.1.10) Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er lei av vanskelig språk i staten. I en pressemelding 25. januar melder UD at pressemeldinger og nyheter på nett om bistand og utvikling nå skal bli lettere å lese.

(25.01.10) Gjestebloggar er Øystein A. Vangsnes, forskar ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, Universitetet i Tromsø.
Eg forskar m.a. på spørjeord og -uttrykk. (Kva for noko?! Korleis går det an å forska på slikt?! Kven har nytte av det?!) Det har gitt meg ein del interessante opplevingar. No skal det seiast at ein nok må ha ein relativt sær intellektuell orientering for å bli like begeistra av mange av desse opplevingane, men nokre av dei kan vera kjelde til refleksjon også ut over snevre grammatiske krinsar.

(22.01.10) Fredrikstad er trolig den første kommunen som har laget en egen språkprofil. Kommunen har latt seg inspirere av prosjektet «Klart språk i staten» og utarbeidet et veiledningshefte for saksbehandlere. Nå skal det bli slutt på tunge og byråkratiske formuleringer i kommunale brev.

(18.1.10) Gjesteblogger er Jakob Arvola, journalist og programleder i NRK, tekstforfatter og blogger.
Hvis du har et par minutter til overs, skal jeg vise deg et trylletriks: kunsten å lage bilder i andres hoder. Alt du trenger er litt pågangsmot, viljen til selv å se bilder som ikke finnes – samt en uredd og stilsikker omgang med adjektiver. Mine venner! Her blåses til kamp for mer adjektivbruk og språklig lek!

(14.1.10) Over en million nordmenn syns det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Det viser tall fra Innbyggerundersøkelsen, som ble presentert i dag.

(11.1.10) Gjesteblogger er Per-Erik Skramstad, frilanswebredaktør og redaktør for Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net.
Som frilanswebredaktør er jeg så heldig å få jobbe med det jeg brenner for: webkommunikasjon i vid forstand. Det fører meg til spennende emner som tekstskriving, webdesign, informasjonsarkitektur, webstatistikk og søkemotoroptimalisering.

(5.1.10) Styret i Språkrådet har oppnemnt ei rettskrivingsnemnd som skal laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. Den nye norma skal erstatta dagens norm. Arbeidet skal vera ferdig 15. mai 2011 etter ein open og inkluderande prosess.

(4.1.10) Gjesteblogger er Petter Holstad, som er lidenskapelig opptatt av det norske språk og driver nettsiden Orddelingsmafiaen.
Jeg har gleden av å henge ut folk som skriver feil. Det er ikke for å gjøre narr av noen, men for å belyse utfordringen vi står overfor.