Aktuelt

(15.3.10) Gjestebloggar er Jorunn Seim. Ho har hovudfag i translatologi og har arbeidd som omsetjar, språkvaskar og teknisk forfattar i 15 år.
Kva er det første du tenkjer på når du høyrer ordet “brukarrettleiing”? At det er ein nyttig ting? At du gler deg til å lese kva som står der? Lat oss vere ærlege. Sjansen er større for at du anten aldri les brukarrettleiinga, eller at du gir opp etter kort tid. Men må det vere slik?

(8.3.10) Språktenesta for statsorgan i Språkrådet held med ujamne mellomrom møte og seminar om språklege emne som kan vera av interesse for tilsette i staten. Meld deg på innan 22. mars.

(8.3.10) Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) driv systematisk språkrøkt. Departementet har sett av meir enn ei halv stilling til arbeid med språksaker. Dei tilsette får gå på klarspråkskurs og nynorskkurs, og leiinga har slege fast at språkrøkt er eit leiaransvar.

(2.3.10) Statsorganer kan også i år søke om midler og rådgivning fra prosjektet «Klart språk i staten». Nytt i år er at de i tillegg kan søke om å få en kursholder til å komme og holde klarspråkskurs på arbeidsplassen. Søknadsfristen er 15. april.

(2.3.10) Gjesteblogger er Ove Dalen,  innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av boken “Effektiv nettskriving”.
Hvorfor det er lettere å slippe unna med krøkkete, vanskelige og uforståelige tekster enn de som er lettleste og tydelige. Jeg har utviklet en solid allergi mot tåkeprat i tekster. Jeg møter det ofte. I over 10 år har jeg kurset bedrifter, organisasjoner og det offentlige i nettskriving. En del av jobben innebærer å lese tekster. Mye er bra, men det er også mye som er komplett uforståelig.

(22.2.10) Gjesteblogger er Anders Vaa, doktorgradsstipendiat i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
I høst tilbragte jeg noen måneder på Salomonøyene i Stillehavet for å forske på et lite språk. I to landsbyer på sørkysten av øya Nendö (også kalt Santa Cruz) i Temotu-provinsen bor noen hundre mennesker i små hus. Hovedspråket i disse landsbyene er engdewü, som bare rundt 200 mennesker har som morsmål. De andre i landsbyene og ellers på øya snakker äiwoo eller natügu eller nalögo eller kanskje vaeakau-taumako, språk som de engdewütalende forstår og snakker i større eller mindre grad.

(16.2.10) I 2006 og 2008 heldt Språkrådet kompetanseprøver for språkkonsulentar i bokmål og nynorsk. 13. mars 2010 skal Språkrådet halde nye prøver. Dei som greier prøvene, får eit kompetansebevis som viser at Språkrådet går god for at dei er svært kompetente språkkonsulentar. Prøvene er skriftlege, og ingen hjelpemiddel er tillatne.

(15.2.10) Gjesteblogger er Knut Nærum, komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-underholder.
I det siste har det vært en enormt fokus på språket her i landet. Noen mener at vi står ovenfor et vann skille. De mest bekymrede frykter for at norsk språk i løpet av mellom 20-50 år kommer til å gå nedenom og rett vest. Da kommer norsk bare til å bli snakket av en liten gruppe spesielt interesserte, litt på samme måte som de som har trebåt i dag eller skriver limerick. Det er koselig og gammeldags, men ganske sjelden og så pass spesielt at de som gjør det, pleier å ha stort skjegg å være med i en egen klubb.

(11.2.10) Denne ukas tåkedott kommer fra NSB. Hold dere fast i svingene, for her går det unna. I et rundskriv om automatisk fornyelse av reisekort opplyser NSB blant annet om dette: «Kunder med automatisk fornyelse av sin periodebillett, vil ved første validering innenfor de syv siste dagene av billettens gyldighet, få lastet opp en ny og ubrukt periodebillett ...

(8.2.10) Gjesteblogger er Arne Torp, professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.
At grunnorda i språket er prinsipielt meningsløse byggeklosser, er noe vi alle veit og godtar: Vi skjønner at det nytter ikke å spørre hvorfor det heter hus og mus på norsk. Derimot venter vi at ei husmus er ei mus som holder til i hus, og at et musehus er et hus for mus, altså et musebol.

(6.2.10) Nå finner du informasjon om språk i lover, forskrifter og andre juridiske tekster på Klarspråk. Lover og forskrifter påvirker beslutninger på alle nivåer i samfunnet, og språket i lovtekster påvirker språket i mange andre tekster. Derfor er det viktig at lovtekstene, som saksbehandlerne baserer seg på i sitt daglige arbeid, er klare.

(1.2.10) Statsorgan skal ha namn på begge målformer. Heiter Statens lånekasse for utdanning det same på bokmål og nynorsk? Kva heiter Den sentrale forvaltninga for kriminalomsorga på bokmål? I lista over namn på statsorgan har vi samla namn på departement, underliggjande etatar og statlege utdanningsinstitusjonar på bokmål og nynorsk. Lista tek omsyn til namneendringane i departementsstrukturen frå januar 2010.

(1.2.2010) Gjesteblogger er Richard Burgess, lærebokforfatter, oversetter og frilans kulturarbeider. 
At engelsk er et rikt språk, er hevet over tvil. De tjue tjukke bindene til siste utgave av Oxford English Dictionary skulle være bevis nok. Det er ofte denne rikdommen det henvises til, for eksempel, når norske låtskrivere skal begrunne hvorfor de heller skriver tekster på engelsk enn på morsmålet.

(26.1.10) Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er lei av vanskelig språk i staten. I en pressemelding 25. januar melder UD at pressemeldinger og nyheter på nett om bistand og utvikling nå skal bli lettere å lese.

(25.01.10) Gjestebloggar er Øystein A. Vangsnes, forskar ved Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics, Universitetet i Tromsø.
Eg forskar m.a. på spørjeord og -uttrykk. (Kva for noko?! Korleis går det an å forska på slikt?! Kven har nytte av det?!) Det har gitt meg ein del interessante opplevingar. No skal det seiast at ein nok må ha ein relativt sær intellektuell orientering for å bli like begeistra av mange av desse opplevingane, men nokre av dei kan vera kjelde til refleksjon også ut over snevre grammatiske krinsar.

(22.01.10) Fredrikstad er trolig den første kommunen som har laget en egen språkprofil. Kommunen har latt seg inspirere av prosjektet «Klart språk i staten» og utarbeidet et veiledningshefte for saksbehandlere. Nå skal det bli slutt på tunge og byråkratiske formuleringer i kommunale brev.

(18.1.10) Gjesteblogger er Jakob Arvola, journalist og programleder i NRK, tekstforfatter og blogger.
Hvis du har et par minutter til overs, skal jeg vise deg et trylletriks: kunsten å lage bilder i andres hoder. Alt du trenger er litt pågangsmot, viljen til selv å se bilder som ikke finnes – samt en uredd og stilsikker omgang med adjektiver. Mine venner! Her blåses til kamp for mer adjektivbruk og språklig lek!

(14.1.10) Over en million nordmenn syns det er vanskelig å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Det viser tall fra Innbyggerundersøkelsen, som ble presentert i dag.

(11.1.10) Gjesteblogger er Per-Erik Skramstad, frilanswebredaktør og redaktør for Korrekturavdelingen.no og Wagneropera.net.
Som frilanswebredaktør er jeg så heldig å få jobbe med det jeg brenner for: webkommunikasjon i vid forstand. Det fører meg til spennende emner som tekstskriving, webdesign, informasjonsarkitektur, webstatistikk og søkemotoroptimalisering.

(5.1.10) Styret i Språkrådet har oppnemnt ei rettskrivingsnemnd som skal laga ei tydeleg, enkel og stram norm for nynorsk, utan sideformer. Den nye norma skal erstatta dagens norm. Arbeidet skal vera ferdig 15. mai 2011 etter ein open og inkluderande prosess.

(4.1.10) Gjesteblogger er Petter Holstad, som er lidenskapelig opptatt av det norske språk og driver nettsiden Orddelingsmafiaen.
Jeg har gleden av å henge ut folk som skriver feil. Det er ikke for å gjøre narr av noen, men for å belyse utfordringen vi står overfor.