Opphavet til substantivet pung er uvisst, men siden det begynner på p, kan det ikke være noe germansk ord. Pung har gitt opphav til uttrykkene å punge ut, bli straffet på pungen og gripe dypt i pungen. Alle tre betyr ’betale’, men de har en bibetydning av ’etter omstendigheten stor eller uforskyldt utbetaling’: Han måtte punge ut i forbindelse med skilsmissen. De ble straffet på pungen fordi de ikke hadde samboerkontrakt. Hun grep dypt i pungen da hun kjøpte seg en ny veske.
Det engelske ordet for ’pung’ er purse. Siden også det begynner på p, kan det ikke være et germansk ord. Tyskerne har Geldbörse, og da har vi kommet veldig nær det norske ordet børs. Børs skal vi ha fått fra nederlandsk, som har det fra middelalderlatin bursa (pengepung), men uropphavet er det greske ordet byrsa. Det var en sekk av dyrehud.
At forbindelsen mellom pungen og børsen er tett, ser vi av at følgende ord kan bety både ’pung’ og ’børs’: tysk Börse, nederlandsk beurs, italiensk borsa, fransk bourse og spansk bolsa.
Når det gjelder betydningen, er det en nær forbindelse også mellom sparebøsse og børs, men opphavet til de to ordene er helt forskjellig. Også bøsse er et lån fra gresk, nemlig pyksis, som var en eske lagd av tresorten buksbom. (Buksbom kommer av buks, som er en forvanskning av pyksis, og nedertysk bom, som betyr ’et tre’. Det siste er ikke særlig overraskende siden en bom tidligere ofte var lagd av tre.)
Mange sier nok sparebørse og børse, men bokmålsordbøkene insisterer på sparebøsse og bøsse. Om våpen derimot heter det bare børse, også i ordbøkene, selv om dette opprinnelig er det samme ordet som bøsse. Kanskje har børse tidligere vært navnet på et våpen lagd av tre, hvis det da ikke er betydningen ’eske’, ’beholder’ som ligger bak? Ordet boks stammer nemlig også fra pyksis.
30. september 2008